Midtukeblikket .

Denne januar-onsdagen er våt, glatt og luftig. Ja vi kan vel egentlig si at vinteren så langt har vært akkurat slik. Lettvint ? Joa, det er vel det , men noe særlig trivelig er det ikke.  Det verste med en slik vinter er vel at vinteren kommer nok men da kommer den seint og blir gjerne liggende lenge. Jeg vil heller ha vinter i november enn i mai. Men, været får en jo ikke gjort noe med. Vi får bare ta imot og være blid.
Ute i verden går det mot et spennende , og kanskje også skremmende, lederskifte i en verdensmakt.  Hadde jeg ikke hatt den troen på menneskeheten som jeg har , ja da hadde jeg nok tenkt at dette var starten på slutten. Men jeg velger å tenke at dette virkelig kan samle og få frem det beste i de verste. Å kjenne på galskapen kan kanskje få de galeste til å søke det normale. Mulig jeg tar helt feil og jeg får si som en klok gammel dame engang sa, jeg har ingen forventninger men jeg har håp.

Skrivelysten er ennå ikke helt på plass men kanskje kommer den med dagslyset og sola. Uansett kan man i hvert fall udødeliggjøre et dikt midt i styggeværet da.