Mye og mangt har skjedd på et år. Sorger, gleder , travel hverdag og fine rolige stunder. Livets under med en oppvoksende generasjon og livets paradoks ved slutten av veien. Men uansett skal ikke denne bloggen dvele ved det året den slett ikke eksisterte. Her er det en krumbøyd fremoverlent dame midt i undergangsalderen som ser mot vår og en forhåpentlig kreativ fremtid.
Et nytt år er godt i gang og jeg kjenner at kanskje skal jeg kunne skrive litt i 2017. Først må jeg bare få alle tekniske dupeditter på denne bloggsiden på plass. Og når det er gjort vil nok bloggen bli mer fylt med hverdagslige betraktninger, bilder og kanskje også et dikt eller to. Noe egenprodusert og noe lånt. Det egenproduserte har jeg aldri hatt mot til å synliggjøre men i en alder av snart 56 er det kanskje på tide å slippe tak i den beskjedenheten også. Hvem vet ...
Foto har jeg ikke klart å dyrke som jeg vil og ønsker den siste tiden . Mobiltelefonen tar altfor mye plass og bildene ofres på kvalitetens alter i kjølvann av en kjapp avlevering. Det må det vel bli en slutt på og planen er å kanskje bytte ut kamera til noe jeg trives bedre med. Så får vi se om det gir bedre fotoopplevelser. Man skal ikke ta seg vann over hodet og det har jeg nok gjort når kamera ble for avansert for meg.
Så får vi se da, hvor spennende dette kan bli.
Nå er det tid for å pakke vekk nisser og stjerner og gli sakte fra vinter til vår. Hm.... det vil si, vinteren har jo egentlig ikke starta ennå så det var nok en litt optimistisk vri..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar