Var det noen som sa ferie?

 I skrivende stund har undertegnede hatt ferie, eller i det minste vært fraværende fra arbeidsstedet i en hel uke. Hvilket igjen betyr at det er kun tre uker igjen til jeg forhåpentligvis har glemt passordet på jobb-pc`n.  Men, hva er nå ferie egentlig?  Selv om media gjerne vil ha oss til å tro at det kun er utenlandsturer eller utepils i urbane strøk som gir feriefølelse har jeg gudskjelov levd såpass leng at jeg vet de tar helt feil. Feriefølelsen en forresten også forskjellig  når du er barn, eller når du er godt voksen slik som jeg er nå.  Barn har ofte en selektiv hukommelse og alle de deilige solfylte somrene vi velger å huske fra barndommen inneholdt garantert styrtregn og kalde gråværsdager våre foreldre husket veldig godt.  

Som godt voksen og med full jobb er ferie de ukene hvor det vaskes og ryddes og ordnes.  I sommer settes skippertaket inn på to stabbur og et par boder . Du verden hva man samler på når man har god plass!🙈  Nå har jeg oppdaget verdens fineste miljøstasjon rett nedi her og med innbitt sinn og oppbrettede ermer skal det kastes!! Masse ! Ja det var ihvertfall meningen da. Men hva skjer? Ja, man dykker ned i papirer og bøker fra svunne tider og plutselig sitter man og knegger over gamle stiler og sukker over tentamenskarakterer . Jo du, jeg må vel bare innse at noe skolelys var jeg antagelig ikke. Eller kanskje var jeg en av dem som syntes livet var så innmari mye mer enn skole. Jeg kan egentlig ikke huske annet enn at jeg trivdes på skolen men det er nok ganske tydelig at jeg la mer vekt på  trivsel enn boklig lærdom. Så det var ikke akkurat  i overflod av gode karakterer på tentamener og prøver jeg fant. Jeg ble derfor barnslig lykkelig på egne vegne når jeg fant en prøve med noe jeg en stakket stund trodde var karakter 6, men som viste seg være en litt dårlig skrevet god gammeldags G.  Men jeg hadde i hvertfall fantasi. En stil om mitt liv som Hollywood kjendis og en lang stil om midt liv som hund vitner om det. Og det er faktisk ganske fint å le litt av seg selv femti år etter.  Det gjør heller ingenting at alt sammen nå skal brennes . Det er en sannhet at det er en tid for alt.  

Det blir jo ingen ferie uten feriegjester og heldigvis dukker de opp i år også. Først ute var den lille Lampelendingen som beæret oss med et tredagers besøk sist uke. Tre dager med mormor ditt og bestefar datt fra morgen til kveld!  (Det er en grunn til at vi damene er over den fertile alder når vi er seksti . ) 🙈 Men du som vi koser oss. ❤️ Og om en uke kommer det flere! 

I dag ble årets første moltekart observert . Etter all ryddingen ble det skogstur med de stuttbeinte og jeg skal ikke banne på det, men det ser ut til å bli både bær og sopp i år.  En ting til er aldeles sikkert og det er at han som fylte to år i går og nå skal være en voksen forstandig hund, vel han er langt fra sauerein. Sauen vi møtte etter veien i dag tok det hele med stoisk ro mens jeg hang på slep i båndet på en liten tass som ikke bjeffa engang, han skrek!  

Ettermiddagen har jeg tilbragt i fugletitterteltet mitt og nå er det mange søte små fugleunger ute på spennende flyturer. En gikk i stuevinduet så det sang i dag tidlig. En fin bokfink.  Jeg rakk heldigvis å finne den før gutta, så den hadde alle fjæra i behold når jeg satte den opp i rognebærtreet på baksiden av huset. Der ristet den på hodet før den fløy sin vei. Og i ettermiddag har kjernebiteren, eller papegøyefuglen som jeg kaller den , vært her og spist kveldsmaten sin.  Det er sommer og..... det er jo ferie.