lørdag 26. juni 2021

Husk å vanne gresset.....

 Etter to år helt uten sykdom gikk jeg ned for telling så det sang denne uken. I normale tiden , sånn for ca to år tilbake, ville jeg nok sagt at der kom sommerforkjølelsen ja. Så ville jeg tatt den verste dagen på sofaen før jeg med veska full av nesespray og tørkerull ville dratt på jobb. Men det var før i tiden det. Nå kan man jo nesten ikke kremte litt engang før folk snur seg fort og man får en følelse av å være smittsom som bare det!  Og på jobb skal man ihvertfall ikke! Så derfor ble det tre dager hjemme , og 12 mil i bil for en 2 minutters bomullspinne opp i nesa før man satt i hjemmekarantene i 24 timer. Da plinget det inn beskjed på helsenorgeappen at covidvirus var ikke funnet. Takk og pris for det da. 🙈  Men vi fant et nytt virus vi. Litt detektivarbeid avslørte nemlig at det også finnes et Stellavirus. Dette viruset spres via kjærlige susser og koser og er noe som kun rammer besteforeldre . 😄 At vi får litt virus på kjøpet tåles og det går jo over.


De stuttbeinte synes egentlig forkjølelser burde forekomme oftere siden det er veldig koselig når muttern er hjemme hele tiden.  Selv om den minste synes det er stusselig når ingen orker å gå tur med han. Det hjelper ikke at han får beskjed om at han egentlig kan gå tur selv. Han har hele jordet å løpe på. Denne uken ble slåtten tatt og du verden så spennende det blir alt sammen da. Musebol og masse spennende lukter. Men de er snille gutter og i dag har de til og med stilt opp til årets sommerbilde.


Dager kommer og dager går og enkelte dager husker en ting bedre enn andre. I dag er det en slik dag for meg. Mitt aller første barndomsminne er Per. Jeg husker at jeg satt på skuldrene hans og han vasset i vann og jeg visste at det vi gjorde ikke var lov men jeg stolte på storebroren min. Siden lærte han meg å skyte svaler med luftpistol. Han lærte meg å like Jimi Henrix og det før jeg fylt 10 år!  Han lærte meg at når jeg begynte å gå ute på fest skulle jeg bare vite å holde meg unna Uvdølinger.  Han var grunnen til at jentene gjerne ble meg hjem etter skolen fordi de syntes han var så kjekk. Jeg kunne spurt om hjelp til hva som helst. Og jeg savner han hver eneste fredag for da snakket vi sammen på telefon på vei hjem fra jobb. I dag ville han fylt 67 år og blitt pensjonist.  


Jeg leste en artikkel i dag. Den handlet om en dame som var i sorg. Hun sa mye klokt og var nok en veldig klok dame, men det jeg beit meg mest merke i var at hun sa følgende «gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet. Gresset er grønnest der det vannes.» For en fantastisk erkjennelse! Og kanskje må en kjenne litt på savn før en blir klok nok til å skjønne akkurat det der.  

Vi har planta et epletre og et kirsebærtre i dag vi. Det er nesten en sånn litt hellig greie det. Et tre skal liksom stå så lenge. Det skal vokse og være en del av stedet det vokser på i mange , mange år! Og så skal det kanskje gi noe skygge, bli lekt rundt, kanskje se et første kyss, høre latter og gråt. Et tre er et liv.   Men, først må det antagelig overleve første vinteren da. Vi får se, vi får se. 




onsdag 23. juni 2021

Midtsommerkveld

 Så kom den endelig, sommervarmen. Det var kanskje på tide siden det er nå det snur igjen og vi går mot høst og vinter . Selv om jeg typisk nok er slått ut av en sommerforkjølelse skal jeg ihvertfall holde meg våken langt inn i sommernatta . Jordene ble slått her i dag og i tunet lukter det av nyslått høy og syrin. 

Da jeg var liten måtte vi alltid plukke en midtsommerbukett denne dagen. Den skulle inneholde 24 ulike viltvoksende sommerblomster . Hvis vi la den under hodeputen ville vi i søvnen møte drømmeprinsen som vi skulle gifte oss med sa de voksne. Siden jeg var veldig glad i blomster slapp min bukett å bli klemt flat under ei hodepute og jeg kan heller aldri huske noe nattlig møte med drømmeprinsen.  Men tradisjonen har jeg beholdt og jeg tror aldri det har vært en st.hans uten sommerbukett på bordet.  Også i år.



Selv har jeg jo fått min del av drømmeprinskvota så det er jeg vel ferdig med. 😍 Derfor tenkte jeg at i år, som jo er et valgår, må det være en ypperlig anledning til å muligens drømme om hvem man skal stemme på når valglokalene åpner til høsten. Jeg synes nemlig det er særdeles vanskelig å bestemme seg denne gangen .  Men.... det er kanskje ikke så lurt heller? Tenk om jeg drømmer om Sylvi!😲🙈 jeg kan jo ikke stemme på et parti som synes det er viktigere å selge billig sprit enn å hjelpe folk i nød. Nei huff, la meg ikke drømme om Sylvi da. 😖

Hva om jeg drømmer om Jonas da, det er vel bedre kanskje? .. . Han sies å være en kjekk kar og greier . Men nei, jeg vil slett ikke drømme om Jonas. Han vil jo ta fra meg den eneste inntekten jeg har på eiendommen min og dessuten så snakker han fortsatt om etterkrigstiden som om vi fremdeles var der. I det siste har han lovet store lovnader i hytt og gevær og slik blir jeg bare skeptisk av jeg .Og, hysj ikke si det til noen men... jeg liker ikke oppsynet på fyren. Nei, Jonas er nok ikke min drøm.☹️🤔

Hm.. tenk om jeg drømmer om Trygve da. Det kunne blitt en morsom drøm tror jeg kanskje. Mye latter med den karen der. En god latter også 🤣 Men nei, bak latteren tror jeg han er en liten luring og jeg frykter han vil ta med seg «låke vener» til regjeringskvartalet om han får nøkkelen dit. Selv om han skal styrke både nærpoliti og landbruk er jeg redd det er mer et spørsmål om å komme til makta enn å bruke makta til det som er rett. Så nei Trygve, jeg håper ikke jeg ler med deg i drømmene mine heller.👎🏻

Men hva om jeg drømmer om Erna? Erna som har stått som en trygg bauta gjennom hele pandemien. Dame jeg må si jeg har fått respekt for på mange måter. Men.... så er det det da at jeg kan jo ikke stemme på ei som vil selge hele landet vårt stykkevis og delt! Og i tillegg åpner hun opp Oslo med å gå på bar og tappe seg en øl for det er det så viktig at folk i Oslo kan gjøre. ( mens jeg må gå på lokalbutikken med munnbind ennå og får kanskje vaksine i uke 27 eller 28 eller noe sånn) Nei dessverre Erna , der mista jeg respekten og jeg vil ikke drømme om deg heller jeg. 🙈

Audun Lysbakken. Hm.... kjekk kar å drømme om det. Men SV, hm... neeeeiiiii jeg tror det blir for klimafokusert for meg. Jeg som aldri flyr  men humper rundt i dalen i diselvolvoen min ville vel aldri funnet meg til rette med et parti som til tross for å være aldri så grønt nok hører mest hjemme i byen. Sorry Audun men jeg håper ikke jeg drømmer om deg heller.😉

Kjell Ingolf da. Han er jo en liten kjekkas selv om jeg skulle mye heller ville sett selveste Bollestad som partileder i krf. Den dama digger jeg! Hu e herlege! (Som de sier sånn tilnærmet på jærsk). Jo altså , jeg står nok for mange av de samme verdiene som disse folka . Men det gjør vel de fleste av oss. Men kan vi stole på dem? Og så er det dette med Israel og Palestina da... nei, jeg kan ikke drømme om Kjell Ingolf heller jeg. 🥱

Nei, dette er neimen ikke lett. Kanskje vil midtsommernatta gi meg drømmer om vetter som danser i duggvåt sommereng. Vetter med ansikter som Sylvi, Jonas , Erna, Trygve, Kjell Ingolf og Audun. Og kanskje er det selveste Bollestad som sitter naken på en stein midt i et tåkelagt elvestryk og spiller til dans med fela si.  😄

Kanskje ønsker jeg at sommernatta vil være drømmeløs. Eller kanskje skal jeg slett ikke sove i det hele tatt på den korteste natten , midtsommernatten❤️


mandag 21. juni 2021

 Tirsdag morgen. Tirsdag er egentlig den kjipeste av dagene i uken det . Det er lenge til helg og helgefølelsen fra forrige helg er i ferd med å vannes bokstavelig talt ut.  Det regner ute , himmelen henger tung og det er snaue 10 grader ute. Det er et trist sommervær men så får vi kanskje det når juli kommer. Den som venter på noe godt...



På jobb er det stille kl. 07 på morgenen ihvertfall. Jeg er vel kanskje den eneste som liker å stå opp tidlig. Jeg har alltid kamera med i bilen og på tidlige morgener kan det være mye dyr ute. Men i dag var det ingenting. Bare en idiot med en svær BMW som prøvde å lage en bilulykke inkludert 4 biler. Så travelt bør man ikke ha det ! Jeg som er ei skikkelig pyse etter veien blir så provosert av slik kjøring.


 

Det ble en liten fjelltur mellom bygene i går kveld. Gutta trenger å lufte seg og det gjør jo jeg og. Det er en vinn vinn situasjon å ha hund. Ingen månedlig medlemsavgift og ingen krav til utstyr heller. Bare kos. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg hadde vært uten hund. Er redd det hadde blitt mye sofa og bok da ja. Ja nå er jo ikke bok det verste i livet heller men for mye sofaliv skal gamle damer passe seg for. 



Jeg er alltid bortom drivhus og hagebenk før jeg drar på jobb og i år skal jeg si det gror ! Kålen tar snart helt luven av gulrøttene og potetgresset , eller eplekålen som mor sa, har virkelig lovnader om mye poteter i år. Og det er jo bra siden jeg har en miniåker med ti poteter. Uansett så er det moro med alt som gror. Og gror gjør det selv om sommervarmen lar vente på seg.



Så prøver vi igjen...

 Mye vann har rent i havet siden jeg blogget sist. Dengang kalte jeg bloggen farmors blogg, men siden dess er jeg blitt både mormor og farmor igjen, så da passet ikke det lenger. Jeg har også blitt 60 år og har dermed trådd inn i de godt voksnes rekker , hva nå det enn vil medføre. Noe særlig mindre sta blir vi mennesker visst ikke med åra selv om jeg vil påstå at jeg har mistet både temperament og eventuelle skarpe kanter underveis. Hm, er jeg kanskje sta som påstår det også? Ihvertfall påstår onde tunger ( les gubben min) er jeg ikke er lett å snu hvis jeg har bestemt meg. Derav bloggens navn. 🙈😏



Det er ei rar tid vi lever i. Det er vel ingen som kan påstå at de ikke har vært berørt på et eller annet vis det siste året. Men det er det vel skrevet nok om. For oss har det ikke vært så store forskjellen . Ikke drar vi til syden og ikke går vi på pub.  Men jeg som egentlig er et klemmemenneske savner det. Konsekvens av alt er nok dessverre at vi aldri kommer til å være sammen på samme måte som før uansett. Jeg merker jeg har en bitteliten angst i meg mot kjøpesenter, kafeer og bensinstasjoner. Munnbind kommer til å bli min venn lenge. Og vaksine ser ut til å la vente på seg for min del. Men tålmodigheten, ja den vokser jo med alderen.  

Gutta min ja, hm må vel skrive litt om dem også. Nå er de begge voksne karer og selv om den ene er i tykkeste laget og legger på seg bare han ser ei osteskive, og den andre er bare sånn halvveis mann, han er en Einstein , ja så er de en fryd å ha i eie. Ja, ihvertfall når de ikke konkurrerer om å lage flest hull i plenen eller prøver å grave opp potetåkeren min. Men fine det er de. 



Nå er det mange som har startet på sommerferie. Jeg er ikke der ennå men har fri i dag. Et besøk hos min flinke knokkelguru venter. Så får vi håpe kjeve og skulder klarer sommeren uten noe tull. Og om et par uker er det ferie for meg og. Da blir det noen uker hvor vi skal være mye besteforeldre. Og det er stas! 😄

Noen som ikke har ferie er linerleparet som hekker i en vedpall borte på velteplassen . Snakker om smart par! Under topp-presenningen på en pall, og trygt plassert oppå tørr ved, har de laget et deilig rede for sine små. Det var 6 egg der i utgangspunktet men så langt har jeg bare klart å telle 5 nebb. Altså unger. Det er ikke lett å skille kroppene fra hverandre så nebbtelling er saken. Utrolig moro og følge med på dette naturens under. 


Et par dager nå har vi også hatt besøk av en staselig rådyrbukk. Han går alene og vi lurer litt på om han er en litt eldre herremann. Vakker er han ihvertfall. 



Den første deilige agurken er høstet og det gror i min lille kjøkkenhage. Selv om det er både kjølig og vått. Men det er jo så deilig med alt en har til gode og da venter jeg gjerne på sommer jeg. 



Sånn, da ble det litt skriblerier i dag da. Så får vi se om jeg kommer inn på skrivesporet igjen. På ordentlig.