Så prøver vi igjen...

 Mye vann har rent i havet siden jeg blogget sist. Dengang kalte jeg bloggen farmors blogg, men siden dess er jeg blitt både mormor og farmor igjen, så da passet ikke det lenger. Jeg har også blitt 60 år og har dermed trådd inn i de godt voksnes rekker , hva nå det enn vil medføre. Noe særlig mindre sta blir vi mennesker visst ikke med åra selv om jeg vil påstå at jeg har mistet både temperament og eventuelle skarpe kanter underveis. Hm, er jeg kanskje sta som påstår det også? Ihvertfall påstår onde tunger ( les gubben min) er jeg ikke er lett å snu hvis jeg har bestemt meg. Derav bloggens navn. 🙈😏

Det er ei rar tid vi lever i. Det er vel ingen som kan påstå at de ikke har vært berørt på et eller annet vis det siste året. Men det er det vel skrevet nok om. For oss har det ikke vært så store forskjellen . Ikke drar vi til syden og ikke går vi på pub.  Men jeg som egentlig er et klemmemenneske savner det. Konsekvens av alt er nok dessverre at vi aldri kommer til å være sammen på samme måte som før uansett. Jeg merker jeg har en bitteliten angst i meg mot kjøpesenter, kafeer og bensinstasjoner. Munnbind kommer til å bli min venn lenge. Og vaksine ser ut til å la vente på seg for min del. Men tålmodigheten, ja den vokser jo med alderen.  

Gutta min ja, hm må vel skrive litt om dem også. Nå er de begge voksne karer og selv om den ene er i tykkeste laget og legger på seg bare han ser ei osteskive, og den andre er bare sånn halvveis mann, han er en Einstein , ja så er de en fryd å ha i eie. Ja, ihvertfall når de ikke konkurrerer om å lage flest hull i plenen eller prøver å grave opp potetåkeren min. Men fine det er de. 

Nå er det mange som har startet på sommerferie. Jeg er ikke der ennå men har fri i dag. Et besøk hos min flinke knokkelguru venter. Så får vi håpe kjeve og skulder klarer sommeren uten noe tull. Og om et par uker er det ferie for meg og. Da blir det noen uker hvor vi skal være mye besteforeldre. Og det er stas! 😄

Noen som ikke har ferie er linerleparet som hekker i en vedpall borte på velteplassen . Snakker om smart par! Under topp-presenningen på en pall, og trygt plassert oppå tørr ved, har de laget et deilig rede for sine små. Det var 6 egg der i utgangspunktet men så langt har jeg bare klart å telle 5 nebb. Altså unger. Det er ikke lett å skille kroppene fra hverandre så nebbtelling er saken. Utrolig moro og følge med på dette naturens under. 

Et par dager nå har vi også hatt besøk av en staselig rådyrbukk. Han går alene og vi lurer litt på om han er en litt eldre herremann. Vakker er han ihvertfall. 

Den første deilige agurken er høstet og det gror i min lille kjøkkenhage. Selv om det er både kjølig og vått. Men det er jo så deilig med alt en har til gode og da venter jeg gjerne på sommer jeg. 

Sånn, da ble det litt skriblerier i dag da. Så får vi se om jeg kommer inn på skrivesporet igjen. På ordentlig.