24. Desember 2019

 Ja , da var vi i mål da , julaften . Og så var det det aller siste kortet . Rosinen i pølsa liksom . Dette er det eldste jeg har som er garantert norsk . Kortet er fra julen 1899 . Kanskje ikke spesielt julete og avsenderen er tydelig en fyr med humor . Litt synd at han også har tegna på motivet men det har sin sjarm det også. Kortet har nok vært sendt i et brev siden det ikke har hverken adresse eller frimerke . Og i dag legger jeg ut både frem og bakside . Moralen i teksten kan jo være vel å ta med seg på en julaften den og . 

1899 var det året hvor flere banker i Kristiania gikk overende i det som kalles Kristiania-krakket. Bakgrunn for dette var en sterk tilstrømming av folk til byen og dermed en litt for rask utbygging. Men nok om norgeshistorie på godt og vondt . Vi kan vel konkludere med at vi bor i verdens beste land , selv om det iblandt kan være ganske pinlig å være norsk 
Takk for følget folkens og god jul !
Ps. Teksten er som følger :
« Stor indsats udi livets spil, selv torsk og kolje , gris og sik, for næring sætter livet til.
Men at anfalde paa bagen hele dagen, det ei forbedrer sagen»
Gla julehelg 1899
Got nytaar 1900

23. Desember 2019

 Dette vakre kortet er merket som brevkort og har dessverre ikke noe frimerke . Første gang jeg så det tenkte jeg det måtte være fra Amerika med det er produsert i Norge og det er stilet til en som på den tiden bodde i Kristiania og i julehilsningen står det julen 1905. Nå snakker vi unionsoppløsning og så var vi kvitt svenskene . 1905 var en del av den store utvandringstiden i Norge og det var nok mange som ønska seg « Hemmat te jul» Det var i den tiden hvor Posten ble stor , og billig . Og nå , ja nå bygges posten ned og den er dyr . I min barndom kunne bunken med julekort som kom i posten til jul i det Auestadske hjem telle både 70 og 80 julekort . Nå er det ikke mange, men du og du hvor stas det er likevel . Og i morgen er det jul

22. Desember 2019

 Dette julekortet er fra julen 1915. Det kostet 3 øre å sende og det er sendt fra Veglid. Dette er det andre året i 1. verdenskrig . Levestandarden i Norge har økt men det er fremdeles mange fattige. Og da hjalp det nok ikke at krigen førte til en høy prisstigning . Også denne julen ble det gjennomført våpenhviler på vestfronten. Og levealderen på en gjennomsnittlig nordmann var kommet opp i 60 år !

Julekortene var koselig og kunstneriske .    

21. Desember 2019

 De siste 4 kortene er gamle, veldig gamle. Dette er fra 1911 . Det har ikke frimerke så det er kanskje levert på døra men i teksten står gode ønsker for julen 1911.

Akkurat det året var Roald Amundsen på sin sydpolekspedisjon. Første mennesket på sydpolen. I 1911 kostet en kilo geitost 1,48kr og Norge fikk faktisk sin første kvinnelige høyesterettsadvokat !
Og julekort de var vakre.   

20. Desember 2019

 Dagens kort er fra 1949 er poststemplet i Drammen og kostet 15 øre å sende . Dette året undertegnet Norge og 11 andre land Atlanterhavstraktaten og dermed var NATO en realitet. Hva husmødrene rundt i Norge tenkte om det sånn midt i julestriden er uvisst . De var nok mer opptatt av å skaffe til veie mat og klær og julegaver.    

19. Desember 2019

 Kortet er fra 1946 og poststemplet Kongsberg . Frimerket kostet 10 øre. Dette var året med mye glede og en god frihetsfølelse , men også året for straff , verdenskonflikter og ettertanke. Men moro og glede må det ihvertfall ha vært for befolkningsveksten i 1946 var rekordstor . Dette året ble det født over 70 000 barn i Norge. Mye både moro og glede i det. Og kanskje grunnlaget for starten på vår tids eldrebølge . 10 året etter 1945 ble også kalt husmorperioden og den statusen var man faktisk på den tiden stolt av . Etter mitt begrep , med rette , selv om statusen kom automatisk i det man svarte JA i kirken.    

18. Desember 2019

 Kortet er fra 1949. Det har frimerke til 10 øre og er poststemplet i Kongsberg. Adressen er Veggli i Nummedal med to mmer.

Dette året starta på en lørdag og 11 januar falt det for første gang, i kjent historisk tid, snø i Los Angells i California. Jeg har ikke funnet ordet klimakrise i den sammenheng. Her hjemme er det valg og arbeiderpartiet får rent flertall .
I dag er det siste skoledag før ferien og den dagen hadde de nok i 1949 også men kanskje ikke en uke før jul ...     

17. Desember 2019

 Kortet er fra 1946 frimerket kostet 10 øre og stempelet er Drammen.

1946 er året hvor Alf Prøysen skriver Musevisa . Den ble skrevet på bestilling fra NRK til årets julebarnetime på radio og dette var Prøysens første vise som ble sunget i NRK . Selv om forfatteren hadde lite tro på at visa om mus skulle slå an vet vi jo bedre i dag . Vi synger den jo ennå , med stor glede !! Heisann og hoppsann    

16. Desember 2019

 Kortet er fra 1947. Nå koster det 10 øre å sende kort fra Kongsberg til Veggli St. som det står på kortet. Norge er så smått i gang igjen . Hyllene i butikken fylles så smått og landet hadde igjen lys i glasa. Dette var året hvor lov om tre ukers ferie vedtas . Og i dag har vi fem . Det har ikke kommet helt av seg selv og grunnlaget forhandlet abridsfolk seg frem til på 40 tallet . Hm .. minner meg forresten på at det snart er juleferie            

     

15. Desember 2019

 15 desember og tredje søndag i advent.

Dagens kort er fra 1943 og poststemplet Drammen. Frimerket kostet 7 øre og i adressefeltet står det Veggli , Numedal. Ingen postnummer og ihvertfall ingen gatenavn og nummer. Så jeg antar at i 1943 sto ingen på en scene og trykte ut av seg , hvor f... er Numedal og det selv om fjellet var totalt renska for hytter. Men det var en annen tid .
Blandt det norske folk ble desember 1943 preget av at dette var det året hvor flest nordmenn ble fengslet og sendte i konsentrasjonsleire. Deriblant 300 studenter. Denne julen var det mange som savnet noen. Natten mellom 2 og 3 desember mister også nasjonen Nordahl Grieg og dette setter også preg på julen dette året. Kortet har både julenek og en knallrød fargeklatt. Den stille protesten levde ennå.  

14. Desember 2019

 Kortet er sendt fra Drammen den 19. desember 1944 og frimerket viser 7 øre. Denne jula var hyllene i norske butikker tomme . Og hvis man trengte batterier,for eksempel til en lykt, ja så var ikke det noen selvfølge heller . Da måtte man nemlig sende inn søknad til departementet som kunne utstede en anvisning . Men dette var forbeholdt leger, sykehus , politi osv . Det var ei mørk tid på alle vis . En sterk kontrast til vår juls fråtsing i lys og lysarrangement . Og en påminnelse om hvor trygt alt blir når vi bare ser det.    

13. Desember 2019

 Lucia-dagen . Jeg har ingen Lucia julekort men dette kortet som er sendt i 1942 har ihvertfall en flott samejente . Dette året bestemte myndighetene at skolene skulle ta juleferie fra 30 november fordi man var bekymret for brenselsituasjonen. Mange skoler forsøkte likevel å holde undervisning i gang . I 1942 ble det full fart i byttehandelen og etterhvert ble egne byttesentraler opprettet. Et tankekors da , at den store trenden til jul i 2019 er å kjøpe brukte gaver på Finn.no .   

12. Desember 2019

 Vi er halvveis til jul

 Dagens kort er fra 1941 og det er et slikt lite kort . Sendt fra Kongsberg og kostet 5 øre i frimerke .
12 desember 1940 innførte okkupasjonsmaktene forbud mot salg av julenek . Jeg har ikke klart helt å finne ut hvorfor men jeg antar det både hadde med mat å gjøre og med det å skulle kue den norske folketradisjon. Det jeg vet er at julenek er en tradisjon helt fra 1700 tallet her i Norge .
Så , nok en gang et julekort med symbolikk og protest . Og selv om kortet er mindre enn halvparten av et vanlig kort i størrelse , ja så har det en mektig stemme!!!
Og dere , husk småfuglene til jul da 

11. Desember 2019

 Kortet er fra julen 1943 og også dette er poststemplet Drammen. Datoen er 20.12 og frimerket kosta 7 øre. Det ønskes en velsignet julehøytid og et godt nyttår. Dette året hadde folk virkelig måttet jobbe for å ha mat nok i magen til liten og stor. Men nordmenn er kreative de. Da som nå

 hør bare hva Drammens tidende melder 30. august 1943. «Titusener av mennesker var i skogen og plukket bær ! Til tross for regn ble det satt rekord for tyttebær og blåbær henting . På to gårder på Ringeriket overnattet det over 300 personer i hus og låve fordi de plukket bær i bondens skog hele helgen. « Matauk var viktig. I dag står det meste av skogens bær til pynt. Vi kan jo bare kjøpe i butikken....
Kanskje dagens kort er en av de gårdene ? Og kanskje årets ord i 1943 kom fra NSB som viser til «tyttebærtrafikk».     

10. Desember 2019

 Dagens kort er sendt 19.12.1947. Det er fred i Norge og landet bygges på ny. Butikkene har fremdeles et begrenset utvalg men julehandel er på nytt blitt et begrep.

Dette året ble Statens lånekasse for utdanning opprettet . Og selv om det skulle gå over 20 år til før 9.årig skole ble obligatorisk for alle , ja så var det en viktig brikke på veien mot et velutdannet samfunn. Frimerket viser at posten hadde øket sine satser med ganske mange prosent siden krigsårene ( 10 øre nå) men, folk sendte julekort likevel !    

9. Desember 2019

 Dagens kort er sendt julen 1945. Kunstneren er Trygve M Davidsen. Motivet er lyst og lett og gjenspeiler kanskje litt tiden og første jul i frihet. Dette er det eneste kortet jeg har fra 45 . Litt rart egentlig men..

i krigsårene grodde det frem en hel skare av julehefter. Egentlig litt rart at noe slikt nytt kom i ei tid med rasjonering på alle plan. Men juleheftene ble en slags folkelesning som krigen ikke klarte å stoppe og kanskje er de en viktig del av norgeshistorien i dag. Et speilbilde av folkelivet i 40 åra. Tradisjonen har holdt seg lenge men med vår tids nettverden er den vel en utdøende tradisjon.  

8. Desember 2019

 Dette kortet er sendt 21.12.1942

Jeg blir stadig forundret over hvor tett innpå jul man sendte julekort ! Og posten fikk dem frem . I dag oppfordres vi til å sende dem i første halvdel av desember for at vi skal være sikre på å få de frem til jul . Og det til tross for raskere biler og flere fly . 1. Desember 1942 ble bussreiser også rasjonert. Mangel på drivstoff gjorde at alle dieseldrevne busser ble stoppet fra denne dagen . Alle reisende måtte søke om reisebevis og de reisende ble inndelt i grupper basert på individuell prøving. Man måtte altså ha en god grunn for å få dra med buss. En litt absurd tanke i vår tid hvor vi bare snur oss rundt og hopper i en bil, på et tog eller på et fly. Når som helst! Men denne rasjoneringen gjorde kanskje at det ble sendt ekstra mange kort siden ikke alle kom seg dit de gjerne ville være i julen . 

7. Desember 2019

 Som mangeårig elghund eier synes jeg dagens kort er nydelig . (Litt usikker på om det er en elghund men kunstnerisk frihet sier meg at jeg ihvertfall kan late som ). Kortet er sendt 22.12.42 fra Kongsberg. Julen 1942 markerte litt slutten på starten av krigen . Nå begynte det å røyne på med mat og varer. Men , i sin tale fra London 1. Juledag snakket statsministeren om tiden etter krigen og kampviljen var stadig tilstede. Julebaksten var nok noe begrenset og det ble i desember 1942 innført rasjonering på gjær . Ingen fikk kjøpe gjær uten å samtidig kjøpe mel . Men , julekort ble sendt med gode ønsker 

6. Desember 2019

 Kortet er sendt 21.12.44. Den julen var butikkhyllene i Norge så og si tomme , og det lille som fantes hadde skyhøye priser . Den 13 desember gikk det ut nyhet om at hver person var tildelt en ekstra rasjon kjøtt på en halv kilo til jul. Kjøtt som egentlig ikke fantes .

Men , det norske folk sendte likevel julekort med ønske om en god jul ! Symbolikken i kortene viste ennå kampvilje ! Se bare på pakkene på bordet i dette kortet . Fine bånd i rødt,hvitt og blått !

5. Desember 2019

 Kortet er fra 1942 og et postlagt i Drammen . Dengang kostet det 7 øre å sende et kort . I dag koster det vel 16 kroner. Kanskje ikke så rart vi nesten ikke sender julekort lenger. Dette kortet er et nyttårskort og symbolikken i det man går inn i det tredje krigsåret er sterk ! Her er det både nisselue og en gjøk i norske farger.

4. Desember 2019

 Kortet er fra 1941 og poststemplet i Kongsberg . Denne førjulen økte den jevne nordmann sin stille protest mot tyskerne og NS. Røde toppluer og sportsklær i norske farger ble veldig vanlig blandt skoleungdom . Og på årets julekort tegnet kjente kunstere hester med 17 mai sløyfer eller de lurte inn en nisse med rød lue . Slik som på dette kortet her .

3. Desember 2019

 Kortet er datert julen 1940. Det er poststemplet i Drammen. Det var innført rasjonering på kaffe og smør men likevel kan man lese at det ble en gammeldags jul for de fleste.

2. Desember 2019

 Dagens julekort er datert 23.12.1940. Norge er i krig men selv i et krigsherjet land var tydeligvis postgangen mindre komplisert enn den er i dag . Men det er jo mulig kortet kom til nyttår

 Kortene på 40 tallet var gjennomsyra av nasjonalromantikk og denne julen trodde man vel ennå at krigen snart var over.

1. Desember 2019

 Det er første advent og i år skal jeg ha en liten adventshilsen her på face hver dag . Jeg er så heldig å sitte på en liten skatt med gamle julekort . Hver eneste jul går jeg gjennom dem og fryder meg over både estetikk, symbolikk og verdi . Så nå kommer det 24 kort som alle bortsett fra det første i dag er fra krigsåra . Ingen kort viser den håpløsheten og utryggheten som garantert rådet. Tvert imot , dengang lå det en ekte inderlighet i hvert eneste juleønske . Dagens er fra 1939 . Den siste jula før livet til alle nordmenn ble snudd på hodet. 

24. Desember 2020

 Så var dagen der. Det er julaften 2020. Ute er det kuldegrader og snø . Inne er det full fart og forventninger med ei jente på 6 år og en gutt på nesten 2,5 år. Vi gleder oss med dem! Dagen starter med hele ni minusgrader og det lover godt.

Det alle siste juleheftet i denne lille kalenderen min er et nummer av Bondens jul fra 1960. Og da kostet bladet kr 2,50. Det er litt rart å tenke på at da dette bladet ble solg5 og lest så var jeg er diger baby i mors mage. Jeg har hørt mange historier om hvor store forventningene var til den gutten alle ønsket seg. Og så kom nå jeg da. Men jeg ble godt mottatt og kan ikke klage. Nå er jeg snart 60 år og for første gang har jeg en jul uten å ha foreldre i live. Det er en ganske rar greie å være eldst. Oppi hodet er jeg jo langt fra gammel.
Men så var det juleheftet da. Forsiden er et vakkert vinterbilde fra ei ganske så flat bygd med en flott gård. Det står ikke i bladet hvem som har laget forsiden men det står ramset opp fire personer som tegnere til bladet så da er det nok en av dem. På de to første sidene er det andakt ved biskop H.E. Wisløff. Han var biskop i sør-Hålogaland .
Også dette bladet er ganske så fullt av små historier. Ingen veldig kjente forfattere men en god blanding av mannlige og kvinnelige forfattere ihvertfall.
Det er historier om kjærlighet og juleglede og en ganske så artig historie om den store «Galtedagen» skrevet av Knut Gjengedal. Han var lærer og forfatter . Mest kjent for barnebøker. En nynorskforfatter fra Vestlandet. Historien er spunnet rundt den tradisjonelle griseslakten før jul. En lokal slakter med personlighet. En nyansatt prost . En dreng og en gris ved navn Josef. Her er drama og mysterier og ikke minst misforståelser i bøtter og spann.
Og nå er min adventskalender ferdig for i år. Det har vært så morsomt å grave litt i gamle bladet. Finne ut av forfattere og ikke minst illustratører. Selv om jeg er veldig glad i å fotografere så ser jeg helt klart at vi har mista noe når vi ikke lenger får de flotteste bilder tegnet eller malt. Fotografier gir en speilet virkelighet mens illustrasjoner gir oss mulighet til å skape bildet litt mer selv.
Nå er treet pynta og en forventningsfull 6 åring har lagt på plass en diger haug gaver. Vi er så utrolig heldige og vi har det så utrolig godt.
God jul til alle! 

23. Desember 2020

 Da er det dagen før dagen. I dag skal både juletre og julegjester i hus. Vi gleder oss til begge deler. Snøen holder stand og med noen forbigående varmegrader i sikte i dag så ser det ikke så verst ut.

Dagens blad tenker jeg egentlig har vært et slikt «blad i bladet». Det er juleblad til Drammens tidende og Buskerud blad. Året er 1950 . Forsiden er en tegning fra Kongsberg. Med Nybrufossen og Kongsberg kirke. Tegneren er Olav Mosebekk og han var Kongsbergmann. Han var en anerkjent tegner .
Først trodde jeg dette skulle være litt sånn avisnyhet preget men det er det ikke. Det er ganske så likt et ekte julehefte. Men det er ganske lokalt.
Første side er en juleandakt av prost Oluf L Jenssen. Så følger en artikkel om Roma og det er da også det eneste som ikke er relatert lokalt. Tormod Ruud har et stykke om tømmerhogst, fjell, ski, natur, ro og fred. Her er det også vakre fjellbilder om enn i svart/hvitt. Foruten å være idrettsmann var Tormod journalist og ansatt i DT BB. Men han var også utdannet forstmann og i dette stykket skinner kjærligheten til naturen klart igjennom.
Så er det en to-tre noveller før vi er på midtsidepike og der presenteres to nye norske filmer fra 1950. Selv om jeg nok ikke engang var en glad tanke i min fars hjerne i 1950 så husker jeg disse filmene jeg. Har sett begge to faktisk. Vi snakker om «Vi gifter oss» og « Kranes konditori»
Flere historier følger og en side med quiz, eller som det heter på godt norsk;spørsmål og svar.
Så kommer det to sider med noe som var spennende å lære litt om. Stykket er skrevet av Svein Lande. Nemlig en stedegen gammel skikk fra Kongsberg, Drekkedagsnatta. Opprinnelsen til denne skikken går tilbake til de første tider ved sølvverket. Den gang hadde nok ingen noen sommerferie men bergmennene hadde fri mellom jul og nyttår. Arbeidet stoppet lille julaften og da skulle bergmennene feire både julen, solsnu og friheten. Og etter endt arbeidsdag samlet bergmennene seg med sine fakler og gikk i tog den gamle bergmannsstien ned til byen hvor folk ventet i spenning. Bergmennene skapte liv og røre. Når de kom ned til kirken ble faklene slukket og alle , enten de ville eller ikke, måtte inn i kirken til andakt. Byens ungdom har siden videreført skikken står det å lese men jeg er redd drekkedagsnatta av 2020 , eller 2019 da for i år er det jo avlyst. Ja jeg er redd det er festninga og ikke tradisjonen som de unge bryr seg om. Jeg tipper det er få som vet bakgrunnen for det hele.
Det er et par korte fortellinger til i bladet før det hele avsluttes med kryssord og en vitsetegneserie side. Og, nå er det mulig det er min humor det er noe galt med men humoren på 1950 var også temmelig stusselig spør du meg.
Jeg synes det er et artig juleblad og jeg kan nesten se for meg den tykke avisa og gleden til folk når de fant dette som en ekstra juleglede midt i alle nyhetene . 

22. Desember 2020

 Da er det dagen før dagen før dagen. Den irriterende 22. desember. Dagen som liksom var sååå nær men også så langt unna. Da jeg var liten var dette den dagen jeg likte minst. Lille julaften var det liksom fritt frem for å suge på den deilige julekaramellen , men den 22, nei det var bare på vent. Som voksen så tenker jeg det er en superdag , ikke minst fordi dagen har blitt noen små sekunder lenger allerede.

Dagens blad er Magasinet , som det nå heter, julenummer i 1946 til 40 øre.
Forsiden er tegnet av Bjarne Restan og som den satirikeren han var har han nok laget et bilde ut fra den politiske ståa i verden og Norge. Jeg klarer ikke å plukke hvem han egentlig har tegnet her men at tegneren har hatt sterke meninger er det vel ingen tvil om. Akkurat den satiriske streken gjør vel ikke at det oser av julestemning kanskje. Men jul er det .
Jeg har som halve Norge fulgt med på serien Atlantic Crossing . Og som ihuga royalist så har jeg vel som de fleste gremmes litt over kunstneriske friheter i serien. Litt morsomt derfor at i dette bladet er det et 4 sider langt stykke om nettopp kronprinsparet og livet i USA under krigen. Stykket er skrevet av John Giæver. Han var forfatter og polarforsker og han var i Halifax i Canada hvor norske soldater hadde flygeleir i krigsårene. Hit kom kronprinsparet faktisk et par ganger i året. Hver vinter var de der for å stå på ski. Og på sommeren var hele familien der på ferie. Han beskriver en kronprins som drar ut med hundespann og fryder seg over å velte i snø. Han beskriver at ungene var tøffinger som badet i kalde canadavann og som var vant til aktivitet og liv i naturen. Han beskriver et kongelig foreldrepar som lot sine barn få være nettopp barn . Og ikke minst beskriver han et kronprinspar som var veldig opptatt av hverandre . Et ganske annet bilde enn det serien på TV fremstiller. Artig lesing.
Ellers er det de vanlige historiene og i dette bladet er det forfattere som Sigrid Undset, Arthur Omhre og Nils Johan Rud. Og et nydelig stykke av Ingeborg Refling Hagen, Jeg drømte det bare.
Annonser og et og annet dikt. Og selvfølgelig Jens von Bustenskjold.
Helt bakerst i bladet er det nå en spalte med et lite språkkurs, rusdisk - engelsk. Kanskje noe for spesielt interesserte.
Dette blir det siste Arbeidermagasinet/magasinetfor alle/Magasinet jeg viser dere. Og for meg så har det gitt meg mersmak til å lese mer. Til sommeren skal jeg prøve å systematisere bunkene og kanskje dukker det opp enda flere skatter som jeg ikke visste om da. 

21. Desember 2020

 Så var det mandag igjen. 21. Desember og solsnudagen. Dette er den korteste dagen i året og allerede i morgen vil dagen være noen få sekunder lenger. Det er nå vi går mot vår! I går var det den fjerde søndagen i advent og kakelinna gjorde sitt beste for å gjøre det utrygt for lårhalsen. Nå er varmegradene jaget og med litt flaks kommer det kanskje litt nysnø og fester seg på isen ganske snart.

Dagens juleblad er egentlig et ukeblad jeg ikke visste fantes før jeg fant et par eksemplar på loftet i gamlestua mi. Bladet heter Skibohoi og dette er julenummeret i 1944. Bladet kostet kr 1;25 Bladet er utgitt av Fredhøis forlag og dette ble grunnlagt i 1927 av Fred A. Fredhøi. Han var egentlig forfatter og han hadde en drøm om å utgi billige bøker til allmenheten. Han ønsket å masseprodusere bøker med myk rygg . Han tenk nok på det vi nå kjenner som pocketbøker . Forutseende fyr med andre ord. Men det ble visst med drømmen der og da ihvertfall. Forlaget hans ble mest kjent for ukebladet Skibohoi som var Norges første ukeblad for sjøfolk. Og det, ja det visste ihvertfall ikke jeg at fantes engang ! Bladet er i A3 format og omslaget er så vakkert! Store flotte seilskuter på både for og bak side. Begge signert Bjarne Fossgård. Han er det vanskelig å finne opplysninger om. Men jeg ser at han har illustrert mange diplomer og han har tegnet mange seilskuter og jeg lurer jammen på om han muligens emigrerte til USA.

Fredhøi hadde også sitt eget modellskibsverft. Han solgte byggesett til modellbyggere. Med materialer og tegninger. Stor annonse for dette i bladet.

De første tre sidene i bladet er et langt juledikt av fyrbøter Kjell Vikene. Diktet heter ferden i drømmeland og har 24 forholdsvis lange vers! Ikke småtteri. Så følger det historier. Korte og lange. Alle relatert til sjø og livet ved og på havet. Det er stykker om frykt og forlis. Om lengsel og savn. Bladet er jo fra 1944 men krigen er ikke tema. Ikke nevnt eller hentydet til i det hele tatt.

Men siste del har en humoristisk liten kjærlighetshistorie om da Eva møtte Arne og det har en tegneserie som heter Jens Båtsmann. Denne serien ble tegnet av Atle Steinsfjord og ble laget for Skibohoi.

Jeg vet ikke hvorfor et ukeblad for norske sjømenn har havnet på en gård i tjukkeste Numedal og ikke har det så vidt jeg vet vært noen fra denne gården som har dratt til sjøs heller. Men jeg er glad det er her og at jeg dermed har lært noe nytt i dag også . Og når man lærer noe nytt blir man kanskje også litt klokere. Kanskje.

20. Desember 2020

 Det er søndag 20 desember. Varmegradene har fått overtaket og vi er bare fire dager unna julegrøten. Jeg prøver å tviholde på snøen og gjør mitt beste for å fryse ut varmegradene også, men vet ikke helt om jeg lykkes. Men, siden julestemninga ble brutalt spolert av denne kakelinna blir dagens blad en kjapp liten tur over nyttår og inn i et nytt år som er det herrens år 1932. Bladet er Arbeidermagasinet og dette er nyttårsutgaven. Men først av alt, hvor kommer denne kakelinna fra ? Jo du, i gammel folketro, som vi jo ikke tror på lenger, der hevdes det at all bakingen til jul og alle de varme ovnene gjør været varmt og gir dryppende tak og glatte veier. Samme hva det er så er det noe skikkelig tull! Året 1932 starta på en fredag og sluttet på en lørdag og dette var et skuddår.

Det første nummer av Arbeidermagasinet dette året har en forside fra en kystby. Og det er snø. Båtene har snø og det er snø i gatene. En det står ikke noe sted hvem som har laget forsiden eller hvor den er fra.
Førstesiden i bladet er nok en fast spalte som gikk . Kjente menn innen Arbeiderbevegelsen. Det er Torstein Andersen fra Halden som her blir portrettert. Alle hans verv og meritter ramses opp og til slutt står det også at han var en aktiv avholdsmann og hadde dermed stått tilsluttet I.O.G.T siden 1902. Så følger en fire siders artikkel om dyrevern og dyrelegegjerningen. Så er det dikt og fortellinger. Ingen kjente forfattere i dette bladet . Jeg måtte lese et stykke som heter «Da Tyv-Jo forberedte seg på jordens undergang» en morsom historie men klar moral. Her er det er bygdeoriginal og småkjeltring som helt tilfeldig for opplest en historie om at den 17 desember skal jorden gå under. Siden dette er den 15 desember har han dårlig tid. Nyheten får han til å skjelve i buksene for han vet jo godt at han har mye å skrifte for og han står kanskje ikke først i køen for å slippe inn i vår herres saler. Han strir fælt i et par dager for å gjøre rett og sjel for seg, men når han tømmer brennevinslageret på kvelden før det 17 sovner han i forvissing om at dette nok går lukt til helvete for hans del. Overraskelsen er derfor stor når han etter et døgn i drukkenskapens koma våknet opp til sol og snø og en jord som visselig fremdeles er veldig tilstede. En artig historie.
Magasinet er befriende fritt for nyttårsforsetter så jeg antar at det slapp de unna i 1932. Det er heller ikke så mye reklame i bladet. Men en siden hvor folk kan sende inn vitser og tjene ti kroner på det finnes. En hel side virkelig dårlig humor. Ihvertfall sett med 2020 øyne.
Bak i bladet er det to sider tegneserie. Den første er Kronblom. Den var egentlig en svensk tegneserie skapt for svenske magasine Allt for alla i 1927. I Arbeidermagasinet ser vi den fra 1931. I Sverige er Kronblom i dag en kultfigur som symboliserer latskap. Den andre er August som også opprinnelig er svensk. Jeg synes de er ganske morsomme med mye satire og god strek.
Så , da tar jeg en Kronblom i dag jeg . God søndag!

19. Desember 2020

 Da er det lørdag før jul. Den 19 desember i 2020. Den første og siste og eneste av sin art. Den kommer aldri igjen og den har aldri vært her før. Mildværet som de skremte oss med har kommet sånn delvis og har enn så lenge ikke blitt så mildt som de sa. Gudskjelov . Dagens ukeblad er Hjemmet . Desembernummer fra 1966. Jeg tror ikke det er et julenummer egentlig men selv i 1966 så starta jula første desember. Undertegnede hadde da bodd seg inn i Flesberg og var ganske sikkert klar for jul. På 60 tallet broderte alle på grov strie. Mor broderte de fineste julebilder med nisser og sleder og kirker. Nå henger det en slik på veggen i kjellerstua mi og det er datert 1966.

Hjemmet kom ut første gang i 1911 og i dag er det Norges største ukeblad. 1966 utgaven har en forside som sier at det snart er jul men det er også en forside som forteller at fokuset på julegaver nok begynte å bli større nå. Store gaver, dyre gaver. Nordmenn tjente mer og alt gikk bare en vei, oppover.
Innholdet i bladet her er blandt annet ; artikkel om verdens første juletre, roman, artikkel om hvem man bør gifte seg med, kryssord, råd om hvordan man får snille barn,tips om juleferie i syden og masse annet julestoff.
På de unges popside er det Sandie Shaw som er hoved tema . Og på tegneseriesidene er det Knoll og Tott og Stilken som råder. Bladet har et hav av reklame! Reklame for alt mulig . Her er det en reklame som sier at «Jeg vet at han ønsker seg en Ronson». En flott lighter. Hvem husker ikke Vademecum munnskyllemiddel. Vegg til vegg teppe bør alle nå skaffe seg og med Elektra komfyr kan husmoren bare kose seg når hun i julen må lage store middager. Mye å selge og mer å handle for kan vi vel si.
Det var nok hektisk i førjulstiden i 1966 også men kanskje var det en litt mer optimistisk tone . Jeg vet ihvertfall helt sikkert at jeg fikk en bok til jul. Vi fikk nemlig alltid en bok til jul.