Mandag morgen. Nå er vi bare to dager unna en etterlengtet juleferie. Det har sine fordeler å jobbe på en skole også det skal sies. Men akkurat idag gleder jeg meg til første skoletime. Jeg er nemlig så heldig at jeg kan lage litt kos og lese litt julestemning inn i morratrøtte hoder den nest siste skoledagen før jul.
Med litt flaks er det også siste dag for denne gang med varmegrader. Vi får tåle dette. Nå lover melderne litt nysnø i løpet av uka også og det sier vi ikke nei takk til!
De fine julekortene jeg fant i går er desverre ikke datert. Det er litt synd men ut fra skriften og endel andre ting antar jeg at kortene er fra før krigen. En annen ting som er spesielt er at ingen har så mye som en bitte liten nisse. Det er kun bibelske motiv. Det kan godt tenkes at det er fordi de to søstrene var veldig religiøse.
Det første julekortet som ble trykket i verden var i 1843 men allerede i 1900 var det i Norge ganske vanlig å sende julekort. I 1875 var det en tysker som het Louis Prang som begynte å masseprodusere julekort i USA. Der var det også rundt århundreskiftet ganske vanlig å lage julekort med bilde av familien. Nesten slik vi gjør nå. Kanskje kom det av den store utvandringen som skjedde. Etterhvert ble denne typen kort også brukt til andre årstider og anledninger og dermed var det skapt en helt ny bransje. I Norge ble det raskt nissen som sto i fokus på kortene sammen med en god porsjon nasjonalromantikk. Men under krigen hadde julekortene for eksempel skjulte protester og ble brukt til både å markere og trøste og hilse. Altså har julekortene hatt et århundre langt liv,helt til internett kom inn døra og posten gikk ut! 
Jeg har to kort fra Amerika som er så tettskrevne at jeg klarer ikke lese dem. Og jeg tviler på om de som i sin tid fikk dem klarte det heller. Men ofte ble de vel sendt i en konvolutt og med et brev ved siden av.
Dagens kulturelle innslag fant jeg i Arbeidermagasinet nr. 50 årgang 1933.
Der dukket det opp en rallarvals. Med tekst og noter. Teksten er fin og valsetakt kan jeg klare men å lese noter for å omsette dem til musikk ihodet er jeg dårlig på. Så da deler jeg heller bildet til de som kan og skriver teksten ned. Sangen er signert med Einar Ellgen og om han står å lese at han var operasanger, arrangør og komponist. Han levde 1897 - 1951 og han var fra Stavanger. Rallarviser pleier jo sjelden å ha navngitte tekstforfattere, så da tenker jeg at musikken er hans om ikke teksten er det.
« 1. vers.
Når sola går ned bakom bergene blå tar rallaren lystelig blådressen på, han sveiser på håret og roper hei tjo ja nu skal vi danse vi to. Så løfter han pikene let på sin arm og trykker den skjønne så tett til sin barm. Da slår han på klakken og svinger sin hatt, han danser en svimlende natt.
Refereng:
Ja vær vel møtt igjen du lille rara venn på livets landevei møttes du og jeg. Jag er en glad gesell og kommer du i kveld skal vi ta en rallarevals fallera.
vers
Det klukker i bekken, det hvisker i kratt og sommerens blomster de dufter besatt og trekkspillet låter og dansen den går og rallaren tar sig en tår. For nu er han prins og all verden er hans, og nu er det sikkert en pike til manns . Og han som ved teiselen bannet og svor, nu hvisker han elskovens ord.
Refereng.
3.vers
Når sola står op over bergene blå må rallaren atter ta busserull på, han kysser sin pike og roper min skatt på gjensyn og tak for inatt. Og rallaren strever for daglige brød men dypt i hans hjerte der ulmer en glød. Han minnes den piken som hang om hans hals, så synger han rallarens vals.
Refereng.
Nå er det bare 7 glass igjen i adventskalenderen min. Det begynner å bli nisseinvasjon og trangt om plassen. La oss lage en god dag verden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar