Det er lørdag. Snart slutt på uken og snart slutt på adventstiden. Det er lille julaften
og dagen etter solsnu. Noen kaller dagen « sjursmess « og det skal visst ifølge et gammelt sagn være fordi skjæra forsov seg den dagen siden hun ikke så forskjell på dag og natt. Dagen idag er et sekund eller så lenger enn i går. Alle monner drar
Noen tonn ribbe rundt i de tusen hjem ligger nå antagelig i kjøleskapet og godgjør seg med krydder og andre godsaker. Selv er jeg så heldig at jeg skal få maten servert i år og trenger derfor ikke tenke på ribbesteiking og sprø svor. Juletreet vårt ble pyntet en dag før normalen i år. Og jeg som egentlig synes jeg har stålkontroll på juletrepynten hadde en storstilet leteaksjon etter den lille grønne toppdingsen som skal øverst på toppen og som vi setter et lys på før vi setter stjerna oppå den igjen. All pynten er alltid sortert og lagt i sine respektive esker, og lyslenkene var også uten en eneste knute! Men den lille grønne dingsen var støkk vekk! Jeg lette overalt syntes jeg. Og akkurat da jeg ga opp og min bedre halvdel begynte å snakke om at vi fikk dra til Rødberg å kjøpe ny i morgen kom jeg på at søren og, den la vi jo vekk i en skuff i fjor. Riktignok, den lå i roteskuffen på kjøkkenet den. Men ingen av oss huska hvorfor vi la den der før jeg prøvde å tre den ned på toppen av treet. Dingsebomsen var jo allerede full av tremasse. Så da husket jeg jo det da, at toppen i fjor knakk inni dingsen. Milde himmel ! Nei, det viser vel bare at når jula er over er det faktisk et år til neste jul. Et helt år til å glemme på! Nemlig! 
Her på gården er det bøker og papirer etter to som het Steinar. En av dem var Steinar som jeg kjente og den andre var hans onkel med samme navn. Den onkelen gikk i 1896 på Rollag amtskole.
Amtsskole var fra 1875 et skoleslag i Norge. Skolene var en slags folkehøgskoler, men var eid og drevet av fylkene eller amtene,i motsetning til folkehøgskolene som var eid av privatpersoner og frilynte organisasjoner. Det kan sies at amtsskolene ble etablert som et borgerlig alternativ til de mer radikale folkehøgskolene. Fra 1920 ble disse skolene kalt fylkesskoler. I våre dager kalles skolen idrettsskolen.
Jeg har en slags minnebok som denne Steinar har eid og i dagene fra 29.3 1896 til 30.5.1896 har skolekamerater skrevet hilsener og minnestrofer og vers i boken. Her er det både jenter og gutter og mye kjente etternavn fra bygda. Altså, for en vakker håndskrift folk på den tiden hadde!
Jeg er jo også så gammel at jeg har ei minnebok eller to liggende, men i min sto det mest strofer som: når du blir gammal og ingen vil ha deg sett deg på taket og la kråka ta deg og sånn.
I Steinar sin bok er det vakre verselinjer og små dikt. Slik som: « Ret gjør den, som sit hele liv kan la fem være lige. Klare måne, forstand mig giv på at blive kontemplativ, se med ro paa de andres kiv og la narrene skrige.
Tak for samværet paa skolen. God fremtid.»
På forsiden av boken står det forresten ikke minnebok men det står Mindeblomst for Steinar Landrud.
Noe som også er fullt av minner er ihvertfall juletreet vårt. Vårt juletre ser egentlig ganske krasja ut. Men jeg mener at midt i rotet er det et system. Englene henger alltid øverst, så kommer det andre kaoset nedover til det er omtrent så fullt at det er bare flaks hvis man finner en ledig kvist. Her er det for eksempel kuler, motorsag eller dachs, ja for på vårt juletre henger det litt av hvert, og så flagg selvfølgelig, og glitter. Et sabla kaos, men vårt kaos, fullt av minner og historier. Slik jeg liker det best
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar