14. desember 2024

 Ti dager før jul våknet vi opp til snille små kuldegrader og snø i skogen. Hurra! Under frokosten kom vinden, snøen blåste litt vekk og vi ante et værskifte. Men, det har faktisk holdt seg på minussiden hele dagen og kakelinna som kommer er muligens litt forsinka,men hu kommer nok!

Jeg er et gammeldags menneske som er veldig glad i både å sende og å få julekort. Faktisk så fan at selv om Posten prøver å sette en stopper for slikt ved å sette opp prisen på frimerke til uhørte høyder, gir jeg meg ikke. Julekort må vi ha! I dag fikk vi et som var til Kari og veisjefen og det syntes jeg var skikkelig morsomt og stas.

De siste tre julegavene ble ordnet i dag. Ferdig Og hvis noen mangler noe er det bare å ta en tur til Lise og gjengen på blomsterbutikken. Fy søren så bra den butikken er.

Steinar nevner aldri ordet julegave og kanskje var det ingen tradisjon for slikt her heller. Han ga meg en gave en gang men det var ikke fordi det var jul. Det var nok rett og slett fordi han likte meg, håper jeg. Det var ihvertfall en veldig flott gave.

Men nå fortsetter vi dagene mot jul i 1958.

«Tirsdag 9-12 pent kalt veir.

Var til Tveiten med en gjet i dag og fikk paret den kr 5,- og etterpå var ned til Anne med resten av veden og fikk kr 100,- for den.

Onsdag 10-12 pent kalt veir -10 grader

Var borti og kjørte på resten av veien i Høiseth marka til borterste lunden på Storemyr og tok med 10 stokker til Myren vest for nirisethbekken ved nordre veien. Jøran var på meieriet med smør og til Høiseth på griseslakting.

Fredag 11-12 pent kalt veir - 14 grader

Var uheldig i dag. Traktoren var tala så jeg fikk ikke startet da jeg hadde ikke sat på kokeplaten. Den sto på nul og jeg trodde den sto på 1000wat.»

Det er litt artig å lese at motorvarmeren i 1958 var ei kokeplate under motoren på traktoren. og kanskje passet det bra å glemme å sette den på når det likevel var så kaldt. Synes jo også at betegnelsen å være uheldig klinger mye bedre enn som vi ville sagt i dag nemlig «å drite seg ut»

Dagens foto er av en flott ung mann og det eneste jeg klarer å tenke på når jeg ser bildet er hvor vondt det må være å gå med slik hard stiv snipp! Vi har en eske med slike på stabburet så jeg vet hvor harde de er. Men fint og stilig er det jo. Skal vite om det er en konfirmant kanskje ? Fotografen heter Eivind Enger og han hadde sitt virke i Kristiania ved århundreskifte. Han var i 1911 leder i Norges fotografforbund og mange av hans bilder er i Oslo museum byhistorisk museum. Jeg finner der fotografi av diplomater blandt annet . Han reklamerte med både frisør og heis til sitt fotoatelier. Så han var nok vel etablert og eksklusiv.

I kveld er månen full og da er det håp om litt mer stabil nattesøvn etterhvert. Jeg flytter på den fjortende nissen, tar en knert og håper kanskje det jager måne syken vekk i kveld.