Så er det julaften. Juletreet er pynta, kuldegradene er på plass og vi er klare for å feire jul med både den yngste og den eldste i vår familie.
Det kan vel ikke bli bedre enn det. Jeg har drukket mine 23 små glass og 23 nisser har etter hvert stått på adventsbrettet. Nå er brettet tømt og nissene er flytta rundt omkring i huset. Det siste glasset skal drikkes i kveld. 
Julekalenderen fra Jenny 10 år har gleda oss hele desember. Så mange fine tegninger og gode ord vi har fått hver dag! Tusen takk! 
vi er heldige! Mysil katt har hilst på juletreet og vi har innsett at han nok ikke skal etterlates alene inne i jula. Solan og Ludvig bryr seg lite om nisser og juletre men er strålende fornøyd med å ha folka hjemme på heltid
Det ble vel egentlig ingen skikkelig rød tråd i årets skriverier men brev har det i hvert fall blitt. Ett og annet nytt har i hvert fall jeg lært om livet og kontakten mellom de «over there» og slekta i gamlelandet. Nå er det bestilt noen arkivalbum som er på vei i post så i romjula skal jeg kanskje få begynt å sortere og merke disse brevskattene jeg sitter på. Det finnes også en del gamle bøker i kister og skuffer og i høst fant jeg ei bok om Sørkje og Nansen sin tid der. Den siste sommeren Eva Nansen var på Sørkje var Ragnhild, mor til Steinar, der og stelte for henne. I boken står det at da Eva Nansen dro hjem den høsten var hun innom her i Landrud og ga Ragnhild en gave. Hva gaven var står det ikke noe om og det trigger selvfølgelig både nysgjerrigheten og fantasien. Kan tro jeg har lett og tenkt. 
Var det er bilde? Kunne det være en duk? En bok? Kanskje får jeg aldri vite det, eller kanskje dukker det plutselig opp engang det også. Det er sånt som er så spennende. 
Var det er bilde? Kunne det være en duk? En bok? Kanskje får jeg aldri vite det, eller kanskje dukker det plutselig opp engang det også. Det er sånt som er så spennende. 2025 har vært et historisk spennende år for oss to også siden dette er det året hvor vi har avsluttet et nærmere 30 år langt liv i Lien. Ja det vil si, for en av oss ble det jo mange flere år enn det, siden han jo er født der, men sammen har vi bodd der siden 97. Det har vært en god prosess over tid og vi er så innmari glade for at vi nå har gitt stafettpinnen videre til akkurat de rette folkene. Slike prosesser gir også rom for å reflektere over alt som har vært. For slekters gang og historikk. Gamle papirer, telegrammer, bilder, bøker og hverdagslige ting kommer for en dag og gjør fortiden mye mer virkelig enn før. Vi har ledd og vi har grått mens vi har rota og rydda i kriker og kroker. Å rydde ei slekt ut av en gård tar tid. Og det skal det også. Nå er det godt å tenke på at nye folk og slekter flytter inn og at to små gutter skal få vokse opp i Framlien. Vi er takknemlige , fornøyde, trygge og glade og ønsker hele familien Fransen/Tufto lykke til .
. Det har vært en god prosess over tid og vi er så innmari glade for at vi nå har gitt stafettpinnen videre til akkurat de rette folkene. Slike prosesser gir også rom for å reflektere over alt som har vært. For slekters gang og historikk. Gamle papirer, telegrammer, bilder, bøker og hverdagslige ting kommer for en dag og gjør fortiden mye mer virkelig enn før. Vi har ledd og vi har grått mens vi har rota og rydda i kriker og kroker. Å rydde ei slekt ut av en gård tar tid. Og det skal det også. Nå er det godt å tenke på at nye folk og slekter flytter inn og at to små gutter skal få vokse opp i Framlien. Vi er takknemlige , fornøyde, trygge og glade og ønsker hele familien Fransen/Tufto lykke til . Nå tar jeg litt juleferie og kobler meg av fra dette nettet en stund. Det ligger bøker på bordet som skal leses Det skal spises, mye og godt! Og hvis Yr får rett kan det jammen tenkes det blir litt tid ute også.
Det skal spises, mye og godt! Og hvis Yr får rett kan det jammen tenkes det blir litt tid ute også. Men hvem vet, kanskje blir det litt skriblerier til neste år også.
God jul alle sammen. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar