Så var det torsdag. Dagen før dagen før dagen før dagen eller noe sånn
. Gårsdagen ble brukt til å gå inn i frimodus. Noe som utrolig nok er vanskeligere enn en skulle tro. Jeg våkner nemlig til samme tid og er dum nok til å sjekke mailen før frokost. Det kan bare bli bedre
I dag er dagen for å re senger til jul og da er det jammen dagen for å innvie årets julepysj også. Jeg elsker ny julepysj! Enkelte i husholdningen synes ikke den er fullt så sjarmerende i juni, men for meg er det på pysjfronten gjerne jul hele året.
Juni er også kalenderbladet i dag. Året er 1957 og i dag er det spalten «hvem var hun?» som interesserer.
Cecilie Thoresen ( 1858-1911) var Norges første kvinnelige student og hun var faktisk den som åpnet universitetets dører for norske kvinner. Hun var datter av en distriktslege og vokste opp på Eidsvoll. I 1878 ble det gitt adgang for jenter til å ta middelskoleeksamen. Året etter tok Cecilie sin eksamen. Uten å vente på tillatelse til å ta artium og komme inn på universitetet, tok hun straks fatt på å forberede seg til realartium. Denne fremgangsmåten gjorde alt mye lettere da loven skulle gjennomføres. Man hadde da et konkret tilfelle å holde frem, og en klok og velutrustet(?
) kvinne sto ferdig til å ta sin eksamen. I 1882 vedtok Stortinget at kvinnene skulle ha like rett som menn til å ta artium og universitetseksamen. Det samme året ble Cecilie immatrikulert ved Universitetet. Hva hun ble og om hun fikk noen stilling eller tittel fra sine studier vet jeg ikke men hun oppnådde ihvertfall å bli gift med en høyesterettsadvokat og det var i de tider antagelig en stilling i seg selv. Hun hadde en viktig rolle i en viktig rettighet men selv om muligheten ble åpnet var det nok ikke mange jenter som fikk glede av det da. Det gikk nok mange år før vanlige jenter i Norge kunne drømme om det og virkelig få gjøre det. I dag er mulighetene så mange og lette at drømmene kanskje drukner litt. 
) kvinne sto ferdig til å ta sin eksamen. I 1882 vedtok Stortinget at kvinnene skulle ha like rett som menn til å ta artium og universitetseksamen. Det samme året ble Cecilie immatrikulert ved Universitetet. Hva hun ble og om hun fikk noen stilling eller tittel fra sine studier vet jeg ikke men hun oppnådde ihvertfall å bli gift med en høyesterettsadvokat og det var i de tider antagelig en stilling i seg selv. Hun hadde en viktig rolle i en viktig rettighet men selv om muligheten ble åpnet var det nok ikke mange jenter som fikk glede av det da. Det gikk nok mange år før vanlige jenter i Norge kunne drømme om det og virkelig få gjøre det. I dag er mulighetene så mange og lette at drømmene kanskje drukner litt. Drømmen om nye Buskerud, ja den var ikke min, men når det nå først skjer får vi håpe det blir en god drøm og ikke et fattig mareritt. Jeg tar fatt i Steinars geografibok fra 1911 og leser hva det står om dette gamle amtet Buskerud der.
« Buskerud er et av de mere utstragte amter. Det indbefatter Ringerike, Hallingdalen og Numedalen. Kun et lite stykke av dette amt grænser til havet. Nemlig den halvø som stikker ut mellem Drammensfjorden og Kristianiafjorden.» Så står det beskrivelse av de store byene, Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Kongsberg har 6000 innbyggere og byen lever av statens sølvverk, vaabenfabrik og myntverksted. Om Numedalen står det følgende. « Numedalen begynder ved Kongsberg. Kjørevei gaar kun saa langt op i dalen der findes gaarder. Vil man videre til Bergens stift har man for sig en lang vandring over Hardangervidda.»
Jeg har alltid lurt på om man kan regne Kongsberg som ene enden av Numedal? Hører den til Numedal liksom? Men, den hører jo også til Lågendalen
I Numedalssangen står det « fra Kongsberg ytst i dalen til Vidda i mot nord»
Tja, ikke vet jeg, men at vi bor i en av de vakreste dalene i Norge , det er ihvertfall ingen drøm, det er helt virkelig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar