1. desember 2024

 Så er vi her igjen. Første desember! I år har jeg ikke hatt tid til å bruke dagen på skriblerier for her på gården har det vært ei herlig kaosbakepyntelekehelg med hele flokken vår! Julegrøt er spist, nisser er sluppet løs fra mørke gjemmer innerst i kjellerboder, pepperkakedeig er spist og de nydeligste kaker er putta i boks. Juleutetre er tent og til og med hønene har fått jule pynta luftegård. Fire kreative, gærne, fine og gode unger har gleda mormorfarmor og bestefar på slike måter som bare de kan. Nå er vi klare for jula!

Vi har fått en hjemmelaget adventskalender, en dachshund med englevinger og ikke minst har en ny fantastisk fin Midthun-nisse kommet til gards. Onde tunger(eller var det frekke unger ) mener han ligner bestefar og det er kanskje visse likhetstrekk i hvert fall bakfra.

Nå har alle reist og huset er tomt og stille. Og da, da er det tid for å ta frem skrivesakene og finne årets røde skrivetråd. Blandet de mange skattene som finnes på en gammal gård som vår har jeg i år tenkt å dele noe som egentlig er ganske personlig men som etter mange år også er et så utrolig flott vindu inn til ei tid som var. Her på gården bodde en mann som skrev dagbok. Det handler ikke om noen innerste tanker men det handler om dagligliv på en liten gård med dyr og hardt arbeid. Og det vil bli den røde tråden i årets adventskalenderskriveri.

Men siden jeg nå skal grave litt i andres dagbøker skal jeg jammen starte det hele med å dele et par ting fra Kari, 13, i det herrens år 1974. Min gamle dagbok dukka nemlig opp i bunn av en eske inni en pose sammen men mye annet rart som aldri hadde blitt kastet likevel. Og sånn var livet til en ungdomsskole elev i Flesberg, da for lenge siden.

«Kjære dagbok.

Hei igjen. Nå har jeg endelig blitt frisk igjen , takk og pris. Det er midt i tentamenstiden også. Huff! Forrige torsdag hadde vi norsk og i dag har vi hatt engelsk og på onsdag skal vi ha matte. Jeg gruer så til det. B og A har sendt hjem noen aldeles nydelige kassetter. To med Deep purple, en med Uriah heep, en med Nazareth og en med Suzie Quattro . Herlig! Nå har jeg god musikk lenge. I morgen skal jeg ikke på skolen for lærerne skal på skjermbildefotografering. Men jeg må pugge matte. ( og mer enn dette deles ikke) God klem og god natt.»

(Og nå måtte jeg jammen google hva denne skjermbildefotograferingen dreide seg om.)

Min dagbok blir nok ikke en skatt noen skal finne om 100 år . Men i en alder av 63 synes jeg faktisk de innerste tankene er mer søte en flaue og kanskje er de slett ikke så forskjellig fra det som er inni hodene på 13 år anno 2024 heller. Det er vel mer alt rundt som er endret.

Så da er vi i gang da og nå skal første glasset drikkes mens mormorfarmor-hjertet koser seg med gode minner fra ei herlig advents helg.