Så har vi kommet halvveis til jul! Og det skjedde fort om jeg må si det. I dag skal gutta være alene hjemme siden far i huset tilbringer dager i urbane strøk, nærmere bestemt Songsvannsveien 20. Pelsdottene ble beint forvirra i går når det plutselig var jeg som var hjemme på en mandag. Jeg er mest forvirra over hvor det kommer fra, alt rusket som er i bestikkskuffen. Det er jo tross alt gullende reint alt som blir putta i den skuffen. Likevel er det både rusk og rask under bestikker når julevasken står for tur. Men nå er det gjort i det minste
en annen ting som er unnagjort er julekortene. Og nå blir jeg nesten litt trist for jeg skjønner jo hvorfor folk nesten ikke sender julekort lenger. Nå koster det 21 kroner pr brev å sende innenlands i Norge. Forferdelig synd spør du meg. I dag flytter folk mer enn før. Familier er spredd rundt i verden. Og så skal det være så dyrt å sende brev at folk ikke engang sender et kort til jul! Men jeg gir meg ikke! Julekort skal jeg sende så lenge det er pust i meg ! Basta! I dagens kalender er jeg tilbake i 1958 og måneden er september. Månedens spalte på baksiden handler denne gang om kaffe. Spalten heter ;
Interessant om kaffe.
« Reglene for hvordan man skal koke kaffe er ganske velkjent, men hvorfor det skal gjøres slik vet man i grunnen ikke. Man har nå begynt å undersøke det. Man skal aldri koke kaffe, men bare la den trekke fordi i samme øyeblikk som kaffen koker, skjer delen oksyderingsprosess som forandrer aromaen. Vannets temperatur bør aldri være høyereenn 95 graderC.
Ved trakting er vannets temp omtrent 90 grader når det er kommet i berøring med kaffen. Ved at kaffen er finmalt utvinnes også mer koffein og smaksstoffer enn ved koking. Traktet kaffe er derfor bedre og mer stimulerende enn kokt.
Å varme opp kaffe er forkastelig, det vet alle. Men hvorfor? En stor del av malt kaffe består av uoppløselige fettstoffer som frigjøres ved oppvarming og gir vond smak. Av samme grunn skal man ikke koke på gruten. Det er som å forsøk å presse en sitron to ganger.»
Og det får meg til å tenke at den giften vi søler i oss hele dagen på jobb nok er som både en skviset sitron OG sure sokker tilsammen. Og den beste kaffen i verden er fortsatt kokt og trukket på et bål!
Dagens lille kulturelle innslag kommer fra et julehefte. Jul i bygda 1958. Midt i bladet er det to sider med tegnede bilder og tekst fra året som gikk. Tegneren er Arne Wold han var en kjent avistegner og illustratør. Om det også er han som har skrevet tekst tilbildene står det ikke men det kan man nok anta. Her er det politikk og kultur, idrett og vær. Teksten er skrevet i verselinjer og på rim. Ganske så artig.
I juni 1958 ble kong Olav signet og her er verset:
Kongeferden gjennom dalen svingte
båret av begeistringens rus
Klokkene i domen ringer
signet blir vårt kongehus
I september var det statsbesøk av selveste Tito. Det var vel han som ble med Gerhardsen hjem og her er verset:
Du og jeg og vi-to
sammen med’n Tito
hygger oss så helt besatt
Glemte alt om forskotskatt
Jeg legger ved bilde av begge sidene og tenker at dette er nesten en historiebok for dette året ihvertfall.
Men nå er dagen igang og i dag skal jeg få lov til å være med på juleverksted på biblioteket mitt. Det nærmer seg jul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar