Så var vi der, julemorgen. Den 24 dagen i ventetiden. Og for de minste kanskje den lengste dagen av dem alle! I år kjenner jeg på at julegleden er blandet med mye sorg. Sorg over en verden som ikke klarer å forenes i fred. Sorg over en verden som lar unger dø i krig i stedet for å enes om å lære unger å vokse opp i fred. I 1961 var det et radioprogram som het Hylands hørna. Programmet gikk på både norsk og svensk radio. Mor var en av mange som fikk en svensk brevvenninne. Jeg vokste opp med Britta fra Sverige som en del av familien og jeg husker brev og gaver og bilder. De to damene skrev til hverandre resten av livene sine og de delte masse fra livene sine med hverandre. De møttes aldri , men de var likevel ganske nære venner. Og hvor vil jeg hen med dette? Jo, kanskje vi burde hatt flere slike programmer. Kanskje burde vi forene folk og begynne å få ny brevvenner! Det ville ihvertfall skapt forståelse og vennskap i stedet for krig og frykt.
Men, nå er det julemorgen og vi som er så heldige at vi kan, vi skal lage oss ei god jul. Det skylder vi oss selv og alle rundt oss. Men så var det julens opprinnelse da. Og nå tenker jeg på ordet jul. Hva kommer det fra liksom? Betydningen av ordet jul har det vært mange meninger om. Noen mente ordet kunne føres tilbake til ordet jeochol som er gammelengelsk og betyr snøstorm. Men vi mener vel heller at den nordiske forklaringen stemmer litt bedre. Her mener vi ordet kan komme fra gjul, hjul eller jol og at det kan forklares med at jol var benevnelsen på den store offerfesten ved vintersolverv . Hjul kan jo også vise til solens og årets hjul og at solen snur på denne årstiden. Hjulet var også et bilde på solen. Man begynte ikke å feire jul i Europa før langt ut i det fjerde århundre. Egentlig litt rart siden både pinse og påske ble feiret som religiøse høytider lenge før det. Men kanskje var det fordi dødsdager betydde mye mer enn fødselsdager på den tiden. Fra tidligere tider var Jesu fødsel satt til 28 mars eller 28 mai og det gikk mange århundre før man bestemte at natten mellom 24 og 25 desember skulle være Kristi fødselsdag. Så da får vi bare konkludere med at vi har feiring både av en fødselsdag og av vintersolverv og vi kan bruke ordet JUL til begge deler. For min del helt greit, ja takk, begge deler!
Nå skal jeg snart drikke det siste nisseglasset og den siste nissen skal innta fatet sammen med resten av gjengen. Jeg har bladd litt i gamle blader og tenkt at jeg måtte finne et bilde som var sånn skikkelig julete. Det fant jeg men samtidig fant jeg jo selvfølgelig mer. Inne i bladet er det nemlig en side 91 stomperud. Han dukket opp for første gang i Norsk Ukeblad i april 1937 og nå deler jeg julestripa i desemberbladet samme år. Nytt for meg i så anledning er at det første året var han kun en oversettelse av den svenske utgaven som het 91 an Karlson. Men så, så ble han veldig Norsk etterhvert.
Nå avslutter jeg årets skriblerier og tenker at det har vært ganske fint med litt adventskriving iår også.
Måtte juleglede ramme hver og en der ute og gi aldri opp, slipp aldri tanken, ønsk alltid fred, og husk; du er så god nok som du er!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar