20. desember 2024

 Da var siste skoledag før en lang etterlengtet juleferie skal nytes av slitne elever og enda mer slitne lærere og så vi andre skole arbeidere da. Det har vært en dag med mye kreativitet, masse latter, tunge løft, mat og kos. Nå har denne ansatte landa i godstolen og lufta har gått ut av ballongen.

Nå går vi kjapt inn i de siste fire dagene av årets adventskalender som for øvrig har gått like fort som alltid.

I dag fant jeg forresten ut hva nordisk språkråd har kåret til årets ord i 2024. Det er like spennende hvert år det. Ordet er beredskapsvenn. For meg totalt uforståelig. Hva betyr det liksom? Språkrådet sier at ordet er en blanding av alvor og vennlighet. Men på godt norsk tror jeg det handler om å ha noen vi kan støtte oss til hvis samfunnet skulle komme i en krise. Også handler det vel om å være sammen og det er vel det julen handler om også. Vel, jeg har hørt verre ord i språkrådets kåring så dette får en vel si er godkjent.

Steinar var også en mann opptatt av ord. Det kan jeg se i gamle stil bøker vi har og i mange brev. Og håndskriften var fin. Det er nesten litt trist at det ikke lenger er viktig å ha en fin håndskrift. Men det var nok lettere å øve inn det uten tastatur I dagboka fra 1954 er det nesten jul.

«Tirsdag 18-12 pent veir hele dagen

La sammen ved hele dagen

Onsdag 19-12 pent veir hele dagen

La i sammen ved første skift. Efter middag var jeg oppi hagen og hug. 6 stokker til tømmer.

Torsdag 20-12 pent veir i dag og.

La i sammen ved første skift. Efter middag var på stasjonen og V.H. og handlet. Efter jeg kom hjem så var jeg oppi hagen og hug 4 stokker til tømmer. Jøran var på Høiset på klingebakst.

Fredag 21-12 pent veir hele dagen skyet om aftenen.

Jøran kom igjen i dag. Jeg var på Bogstrandsagen og rev en del av den. Inom V.H. Men ga op og var til O Tveiten og handlet der.»

Hvorfor de rev Bogstrandsagen vet jeg ikke. Kanskje bygde de en ny. Jeg vet heller ikke hvorfor han ga opp å handle på V.H. Men det kan ihvertfall ikke ha vært fordi butikken var full av hyttefolk slik vi kan oppleve det nå i blandt.

Dagens foto er av en yndig dame. Hun ser nesten litt sart ut og fantasien skal ikke jobbe mye før jeg tenker at hun har jobbet mer med brodering enn med melking og fjøsstell. Fotografen er Rølling av fødsel og navnet er Narve Skarpmoen. Det er skrevet mye om han og han hadde sitt virke i Kristiania på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet. Han var en pioner i sjangeren avisfotografi og naturbilder.

Nå sitte det en nisse og roper om lov til å flytte inn på adventsbrettet og det 20 glasset skal drikkes.