2. desember 2023

 Lørdag morgen den andre dagen i desember. En ganske så bikkjekald morgen kan vi vel trygt si. Kanskje burde man bruke en så kald dag på å bake og holde både hus og kropp varm ved det . Eller kanskje ikke. Det er det fine med lørdager, en kan ta det litt som det kommer. To som ihvertfall er glade for en lat innemorgen er Solan og Ludvig. Og en kan vel tenke seg selv at det blir iskaldt på utstyret til så stuttbeinte karer i slikt vær. Sofa er best.

Dagens kalender var egentlig en overraskelse da jeg fant den. Jeg forsto at dette var noe som var kommet fra Amerika, men måtte en runde på Google og nett for å prøve å nøste litt i hvor den egentlig kom fra. Armour’s art Calendar høres jo egentlig litt fransk ut, gjør det ikke? Kalenderen består av 6 nydelig kvinneportretter. Fem er signert . Alt jeg klarte å finne om denne kunstkalenderen fra 1907 er at den er produsert i Florida . Jeg har funnet et eksemplar som er på et museum i Iowa og et eksemplar er til salgs på eBay for 100$. Mer fant jeg ikke.

I 1907 var Carrie , eller Kari som emigrerte fra gården her, hjemme på besøk. Det er ganske trolig at dette var en gave hun hadde med seg hjem. Og det er ihvertfall tydelig at kalenderen ble tatt godt vare på for selv om den er så gammel er den i god stand.

I 1907 gjorde gruvearbeiderne i Sulitjelma opprør mot gruveeierne og dette var som kjent starten på fagforeningene i Norge.

I USA kom den første store bankkrisen og Theodor Rosevelt var president.

Men det viktigste for Carrie var at hun skulle hjem. Et par måneder før hun dro skrev hun dette brevet til sine foreldre og søsken.

Kjere foreldre og søsken

Kjere fader jeg fik dit brev i januar som jeg takker dig for. Jeg skrev til Ingebret at jeg skulde skrive til dig men det har jeg ikke gjort. Jeg vet at dere venter på brev fra mig og at dere venter paa at jeg skal komme hjem. Jeg reiser fra SanFrancisco i juni saa dere maa skrive med det same dere faar brevet ellers faar jeg ikke lest det. Det vil være det same for jeg faar snart se og tale med eder.

Jeg er nu hos min søster kom her i april. Jeg vil vær nogle dager før jeg drar tilbake til SanFrancisco. Min søster har to smaa barn og et fint hjem men det er ensomt at være saa langt fra bekjente men hun er nu vant til det.

Mit brev er kort men de faar se at jeg er i live. Lev vel. Carrie Landrud

Og da hun kom hjem til lille Veggli var det kanskje med en kunstkalender i reiseveska. I våre dager bruker vi ofte kalenderen til å notere ned viktige ting vi må huske. En kunstkalender fra 1907 har ingen våget å skrive på. Heldigvis!