3. desember 2023

 Søndagsmorgen i adventstid betyr rolig frokost og idag er det ett lilla lys tent i staken på frokostbordet. Jeg burde nok ikke si det men skitt au, her hos oss sitter alle tilbords i helgene. Det betyr at to kortbeinte pelsdotter også sitter fint på hver sin stol og venter på leverposteiskiva si. Men dette er det kanskje greit om ingen sprer på bygda da

.

I dag skal det bakes første porsjon av gamle mor Auestads fingerkjeks med hvitt fyll. Enkelte ting må man bare ha til jul rett og slett.

Det et ingen kalender som skal beskrives i dag, men temaet har også i nå noe med kunst å gjøre. Dagens lille kunstverk viser at en av mennene på gården her fikk en flott nyttårshilsen fra sin gode venn Knut Haddeland i 1903. Trolig var det Ingebret den yngre. Det eneste jeg vet om Haddeland er at han trolig var Tinndøling. Dette er et flott illustrert trykk, eller en slags bok utgitt av H. Abels kunstforlag i Christiania.

Og for de som ikke kan historien skal jeg prøve å gjenfortelle i korte trekk. Trysil Knud var en skilegende. Han var en mann som det gikk gjetord om fordi han var en drivende og dristig skiløper. Om det virkelig fantes en slik Trysil Knud eller om han ble skapt som et bilde på Trysilkarer generelt er uvisst, men det fantes visst en en som kan stemme med beskrivelsen. Bernt Lund gjorde han ihvertfall udødelig med visa om Trysil Knud. Visa er skrevet i 1861 og på den tiden sparte de ikke på kruttet eller på versene. Visa har ikke mindre enn 30 vers og er vel egentlig mer som en liten novelle i verselinjer. Historien beskriver først Knud . Dristig, dyktig og fantastisk på ski. Så kommer det mange vers som beskriver et kappløp han hadde med en som het Ole. Knud på ski og Ole med hest. Knut vant selvfølgelig. Siste del er en historie som starter i Bergen hvor en mann ingen visste hvem var klatret høyt opp i fjellet og utførte en hasardiøs tur på ski ned igjen. Så forsvant han og alt som lå igjen var et tørkle hvor det var brodert inn Trysil Knud. Historien er også filmatisert og det med selveste Alfred Maurstad i rollen som Knud. Om denne visa ble tonesatt noengang vet jeg neimen ikke. Det ville ihvertfall tatt hele kvelden å synge hele greia

Men så var det heftet da. Det er illustrert av Andreas Schelven Schroeter Bloch. Det var ikke småtteri til navn men han var en norsk illustratør, tegner og maler. Og at mannen med det flotte navnet kunne tegne kan jeg skrive under på. Heftet har så flotte bilder! Heftet er tross alt 120 år gammelt men bildene har holdt seg fint og nok en gang blir jeg litt forundret over den interessen for fine bilder som tydelig må ha vært stor her på gården.

I jobben min som bibliotekar har jeg lært meg å sette pris på mange forskjellige måter å dele historier på. Det var de jammen gode på i 1903 også.

Det er skiløpere av alle slag på tv denne helga. De har utstyr verdt mere penger enn jeg orker tenke på. Og vi veit jo alle at det skal liksom være typisk norsk å være best.

Vedder på at han hadde nok slått dem alle sammen, han Trysil Knud