Det er åttende desember. Noen jeg kjenner har bursdag i dag og jeg har allerede fem av de sju slaga i boks.
Dagens blad er «Jul i bygden» . Året er 1937 og prisen er 2 kr. Og prisen gjenspeiler kanskje at det er over 40 sider med godt lesestoff. Forsiden er virkelig på bygda og signert Arne Wold. En nydelig forside synes nå jeg. Arne Wold var utdannet ved statens kunst og håndverksskolen i Oslo og han hadde en enkel og folkelig stil i sitt arbeid. Forsiden indikerer at klimakrisen ennå ikke har nådd Norge og man kunne ennå stole på god gammeldags julesnø. Dette julebladet er utgitt av norsk Bondelag og det bærer det også preg av. Det er ikke en annonsen som ikke har med bondeliv og gardsbruk å gjøre. Statens kornforretning har for.eks en halvside som sier : « Med rug og bygg i bua sit bonden trygt i stua». Eller Felleskjøpet som reklamerer for den nye Lacta-separatoren. Landkredit er på banen og helautomatiske drikkekar er et must for den moderne bonde.
Bladet har mange noveller på både nynorsk og bokmål. Noen kjente forfattere , som for.eks Tarjei Vesaas og mange mindre kjente navn , ihvertfall for meg.
Bygderomantikk og drama. Juledikt og en oppdagelsesreisende dagbok blandt eskimoer i Kanada.
Men det som vekker mest oppmerksomhet for meg er to sider hvor man har stilt følgende spørsmål til en rekke kjente damer og herrer. ( hm.. var det kjendiser i 1937 også mon tro?) Det store spørsmålet var :
«Hvordan vil det gå med landet hvis alle kvinner ble selverhvervende?»
( og hvis du nå er litt i tvil så betyr det vanskelige ordet å være selvstendig, frigjort, stå på egne bein. I ordbøkene finnes det ikke lenger men i synonymordbøkene brukes både fri og uavhengig. ) Dette er ganske morsom lesning og nå må vi huske vi er i 1937. Hør bare: Olga Bjoner, som var nasjonalsosialist og leder av NS kvinnegruppe under krigen sier « Alle bondekvinner er på en måte selverhvervende og samtidig oppfyller de sine plikter somhustru og mor. Og dette er bondestanden styrke».
Generalkonsul Richard Bjercke sier: « like ille som hvis alle menn skulde stelle hjemme»
Mens fylkesmann Hroar Olsen sier:»Det vil utvilsomt bli en stor og skjebnesvanger ulykke for landet. Kvinnens nærmeste og viktigste oppgave er å være husmor, å fø barn og oppdra dem til gode og dyktige mennesker.»
Og igjen, husk vi nå er i 1937. Fiskerikonsulent Oscar Sund kommer med følgende uttalelse om slik styggedom som selverhvervende kvinnfolk :
« Da vilde det bli enda flere vanrøktede husdyr, skitne hus, fillete mannfolk og verst av alt, ennu flere forsømte barn. Det vilde bli dårligere mat, mindre av hage og hygge om husene og meget mindre av triveligste i bygd og by. Et trist land!» På et vis en fullkommen hyllest til kvinnen , men selverhvervende bør hun dog ikke bli. Jeg leste og lo og ristet på hodet men innså vel at dette var tross alt i 1937. Og derfra gikk det jo bare en vei.
Det er derfor også ganske morsomt at i dette juleheftet er det faktisk en novelle av en kvinnelig forfatter. Novellen heter «Jermund Libråtens julehelg» og forfatteren er Nina (Nikoline)Moe Leganger. Hun var en norsk barnebokforfatter og prestefrue som utga en rekke barnebøker i mellomkrigstiden.
Dette bladet har fått meg til å tenke og lure på om bondestandens kvinnesyn lå hakket foran resten av det norske samfunn nettopp fordi man i arbeidet på gårdene sto side om side og jobbet sammen. Men det er kanskje en romantisering av den tøffe virkelighet. Jeg er glad jeg aldri har opplevd det.
Dette julebladet kommer til å ligge fremme her i huset i år og jeg skal lese flere av stykkene. Kanskje mens gubben tar oppvasken . Jeg er jo tross alt en selverhvervende kvinne av det 20 århundre .
Bladet har mange noveller på både nynorsk og bokmål. Noen kjente forfattere , som for.eks Tarjei Vesaas og mange mindre kjente navn , ihvertfall for meg.
Bygderomantikk og drama. Juledikt og en oppdagelsesreisende dagbok blandt eskimoer i Kanada.
Men det som vekker mest oppmerksomhet for meg er to sider hvor man har stilt følgende spørsmål til en rekke kjente damer og herrer. ( hm.. var det kjendiser i 1937 også mon tro?) Det store spørsmålet var :
«Hvordan vil det gå med landet hvis alle kvinner ble selverhvervende?»
( og hvis du nå er litt i tvil så betyr det vanskelige ordet å være selvstendig, frigjort, stå på egne bein. I ordbøkene finnes det ikke lenger men i synonymordbøkene brukes både fri og uavhengig. ) Dette er ganske morsom lesning og nå må vi huske vi er i 1937. Hør bare: Olga Bjoner, som var nasjonalsosialist og leder av NS kvinnegruppe under krigen sier « Alle bondekvinner er på en måte selverhvervende og samtidig oppfyller de sine plikter somhustru og mor. Og dette er bondestanden styrke».
Generalkonsul Richard Bjercke sier: « like ille som hvis alle menn skulde stelle hjemme»
Mens fylkesmann Hroar Olsen sier:»Det vil utvilsomt bli en stor og skjebnesvanger ulykke for landet. Kvinnens nærmeste og viktigste oppgave er å være husmor, å fø barn og oppdra dem til gode og dyktige mennesker.»
Og igjen, husk vi nå er i 1937. Fiskerikonsulent Oscar Sund kommer med følgende uttalelse om slik styggedom som selverhvervende kvinnfolk :
« Da vilde det bli enda flere vanrøktede husdyr, skitne hus, fillete mannfolk og verst av alt, ennu flere forsømte barn. Det vilde bli dårligere mat, mindre av hage og hygge om husene og meget mindre av triveligste i bygd og by. Et trist land!» På et vis en fullkommen hyllest til kvinnen , men selverhvervende bør hun dog ikke bli. Jeg leste og lo og ristet på hodet men innså vel at dette var tross alt i 1937. Og derfra gikk det jo bare en vei.
Det er derfor også ganske morsomt at i dette juleheftet er det faktisk en novelle av en kvinnelig forfatter. Novellen heter «Jermund Libråtens julehelg» og forfatteren er Nina (Nikoline)Moe Leganger. Hun var en norsk barnebokforfatter og prestefrue som utga en rekke barnebøker i mellomkrigstiden.
Dette bladet har fått meg til å tenke og lure på om bondestandens kvinnesyn lå hakket foran resten av det norske samfunn nettopp fordi man i arbeidet på gårdene sto side om side og jobbet sammen. Men det er kanskje en romantisering av den tøffe virkelighet. Jeg er glad jeg aldri har opplevd det.
Dette julebladet kommer til å ligge fremme her i huset i år og jeg skal lese flere av stykkene. Kanskje mens gubben tar oppvasken . Jeg er jo tross alt en selverhvervende kvinne av det 20 århundre .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar