20. Desember 2023

 Onsdag og vi er plutselig midt i den siste uken før jul. Jeg har min første dag i årets juleferie og prøver å kjenne på både feriefølelsen og julefølelsen. Ute har varmegradene måttet vike for kulde og i går var det på ettermiddagen utrolig vakre perlemorskyer på himmelen. Desemberskyer kaller vi dem for de er ganske vanlige å se akkurat i desember, selv om media melder om sjeldent fenomen og spektakulære bilder. Utrolig hvor kort hukommelse media egentlig har! Men det har vi kanskje alle for vi har aldri hatt det sååå kaldt eller såååå mye vind eller såååå varmt. Vi får bare innse det, når det gjelder vær har vi teflonhjerner alle sammen

I dag skal dagen brukes til det man burde bruke dagene til før jul. VASK! Sofadroget skal hales frem og det skal vaskes med grønnsåpe i kriker og kroker. Støvsugeren skal få jobbe og det er en mulighet for at englene skal få komme inn i stua. Jeg har jo en liten samling av dem og

Men når vi er inne på temaet vask tenker jeg å dele noen gode råd fra kalenderen i 1965 .

« Eddik er nyttig til litt av hvert. Badekar og vask og kraner blir rene og blanke etter vask med eddik i vannet. Likeledes blir fliser fine med eddikvask.

Fotbad tilsatt eddikvann tar knekken på ømhet i føttene.( oi det skulle jeg visst i går!)

Gulv som skal lakkeres, bør etter såpevask vaskes med eddikvann. Alt fettstoff forsvinner, og lakken tørker fortere.

I det siste skyllevannet etter hårvasken er det godt med en spiseskje eddik. Eddiken fjerner de siste rester av såpen og håret blir bløtt og glansfullt.

Blomstervaser renses godt når man rister en blanding av salt og eddik i dem.

Teppene blir rene og klare i fargen når de behandlesmed en børste dyppet i eddikvann.

Kulørt tøy blir også friskt i fargen med litt eddik i siste skyllevann.»

Hm jeg bør kanskje kjøpe ny eddikflaske

Resten av dette kalenderbladet er viet vafler og har blandt annet oppskrift på fløtevafler, surmelksvafler og byggmelsvafler. Men de fleste av oss lager vel helst « vitarhvaviharvafler».

Steinar som bodde her på gårde da jeg flytta hit var født i 1900. Sist jeg rota i skuffer og skap i gamlestua fant jeg geografiboka hans fra 1911. Han gikk da antagelig i femte klasse på skolen og han gikk visst på Vamre skole. Jeg tror han var ganske så skoleflink for jeg vet han som gammel var kunnskapsrik. Men så satt jeg der da med geografiboka som er utgitt i 1907, og så tenkte jeg at det kunne vært spennende å lest hva som står om de områdene i verden som nå er i krig. Jeg tenker på Syria, Palestina og Israel.

« palæstina, der også kaldes for Kana`an og Jødeland, er en del av Syrien. Langs Middelhavet er landet en slette. I øst for den hæver der sig et middelshøit fjeldland. Dette begrænses mot øst av en dal som gaar fra nord mot syd. Gjennem dalen rinder floden Jordan fra Geneserat sjø ut i det Døde Hav. Denne innsjø har intet avløp og ligger 400 meter lavere end havet. Dens vand er meget salt. Paa sletten ved kysten bodde i gamle dage fønikerne i nord og filisterne i syd. Jødene bodde paa fjeldlandet mellem sletten og Jordans dal. Landet var delt i tre dele; a Judea i syd, Samaria i midten og Galilea i nord.»

Det har alltid vært kriger i verden. Noen mener til og med at verden trenger det for å holde hjulene igang. Men lite visste de i Palestina i 1911 hva som skal komme til å skje i det gamle Syrien der inne i fremtiden i 2023.

Jeg spurte mine barnebarn hva de ønsket seg til jul og fikk ønsker om både bøker og leker. Stella på fem spurte så; hva ønsker du deg til jul da mormor? Jeg svarte mitt standardsvar, «snille barn og fred i verden»! Svaret kom kjapt,»men det vet du jo at du ikke kan få mormor!» Ja, det vet jeg, men vi kan ikke gi opp håpet