Så kom dagen før dagen før dagen. Bitte lille julaften. Huset står som vanlig på hodet men det kan meldes om system i rotet. Stuegulvet er ikledd langkost, filler, støvsuger og noen kasser med pynt, pluss en fin ansamling hybelkaniner.
Men pent på trappegelenderet henger nystrøkne røde duker. Vi nærmer oss noe. For noen år siden slutta vi å bruke t-lys. Litt fordi jeg gjerne vil ha lys i alle kriker og kroker og litt fordi vi pusta inn mye allergifremkallende stearinos. Nå har vi i stedet et giga forbruk av batterier av alle slag som tar halve julebudsjettet og som underveis får blodtrykket til skumle høyder . Hvorfor må batterier være så vanvittig vanskelig å pakke ut?
Jeg snakker om de runde små som er vakuumpakka i en slags hard plast på en papp bakgrunn og som man nesten må ha sag for å få ut. Det er omtrent like provoserende vanskelig som leker man kjøper til små barn og som burde vært levert med verktøy. Men nå har i hvert fall en hel haug el-lys fått nye batterier og er klare for mørke julekvelder. Så går vi en forhåpentlig lukte fri og brannsikker jul i møte også. 
På dagbok fronten er vi nå i de siste dagene før jul i 1955. Dette året hadde de tydeligvis hatt kornåker her.
«Lørdag 18-12 mild veir hele dagen og vind
Arbeidet med treskeverket først i dag og fik det i stand igjen. Arbeidet i fem timer med det. Efterpå så satte jeg på et gang jern på indre fjøsdør. Klipte to lam i kveld.
Søndag 19-12 pent veir hele dagen lit vind
Var hjemme i hele dag og klipte de to siste lammene i dag.
Mandag 20-12 skyet pent ophold men blev mild veir.
Var lit slap i dag . Jeg ryddet bort noget og gjorde klart til slakting men blev lit seint før jeg kom i gang. Jeg slaktet et lam og det veiet 14 kilo. 2 kje var på 8 kilo +inmat. Da jeg var ferdig med slaktet så ringte Erik og jeg måtte efter Vilja ned ved lange bak svingen.»
Treskeverket han reparerte på sto her i låven da jeg flyttet hit så det har jeg sett. At de slaktet så tett innpå jul betyr vel at julemiddagen hadde noe med sauekjøtt å gjøre. Men det var nok ikke pinnekjøtt for det må vel tørke noen flere dager. Kanskje var det lammekoteletter på menyen.
I dag har jeg ikke noe portrett å dele men i stedet deler jeg en regning som viser hva Steinar og en til fikk betalt for kjøring og hogst i 1955. Det var orden i regnskapet, ingen tvil om det!
Nå skal beina legges høyt, et glass skal fylles med noe godt og den 22 nissen skal flytte inn på adventsbrettet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar