En fantastisk fin desemberdag er snart over. En slik dag hvor himmelen er knall blå på morningen og helt rosa på ettermiddagen. Vi har vært til Kongsberg og da vi rundet Jondalskrysset ble vi møtt av en soloppgang over byen som vi aldri hadde sett før. Dessverre var jeg sjåfør og gubben er ikke så opptatt av å fotografere alt som er pent slik som meg, så dere får bare tro på det jeg sier. Det var uhørt pent!
Men pent i desember betyr også veldig ofte kaldt. Det har holdt seg rundt minus ti i hele dag.
Steinar var tydeligvis ikke så opptatt av grader for han har stort sett skrevet pent eller overskyet , kaldt eller mildt. Han bruker ordet veir i stedet for vær og jeg har prøvd å finne ut når det norske skriftspråket gikk fra det ene til det andre. Æ har vært brukt siden middelalderen så jeg vet rett og slett ikke hvorfor han skriver slik, men Steinar hadde tydeligvis lært at vær skrives veir og er konsekvent med det.
Jeg fortsetter dagboknotatene fra i går og er spent på om bukken nå får gjort jobben sin. 
«Mandag 17-12. Pent i dag tidlig blev byge veir og sne.
Var bort ved Fjerdingsbek og lundet i dag. Lundet 6-8 stk vorav 4 furu. Paret nr 18 i kveld.
Tirsdag 18-12 pent veir blev mildere
Var oppi Juvsjordet og begynte å vinsje tømmer. S Bakke var med i dag.
Onsdag 19-12 pent veir skyet
Var hjemme i dag. Kjørte ved før middag efter var nedover til meieriet med smør og V.H.på handel. Efter jeg kom hjem arbeidet jeg med rør gjengi v/ til drikkekar i fjøset.»
Jaha, så vet vi ihvertfall at bukken gjorde jobben sin. Og drikkekarene han monterte i fjøset fjernet vi i 1982 og restene av dem ligger bortpå fyllinga ved velteplassen. Det var mange prosjekter samtidig, vinsjing her og lunding der. Skogsarbeid var kroppsarbeid på den tiden. Men slik jeg kjente Steinar var det nok ikke mye stress likevel.
Dagens portrett er av en vakker dame. Hun har en stor flott sølje eller nål i halsen og et lite «MonaLisa»smil rundt munnen. Ja hun har nesten et litt lurt flørtete blikk. Tipper at en god fotograf har lokket det blikket frem. Fotografen er faktisk en dame og hun het Helene Halvorsdatter Ingeberg. Hun hadde sitt virke som fotograf i Kristiania og spesialiserte seg faktisk på «grupper av foreninger og moderne decorationer til sportsbilleder» som det står. Hun spesialiserte seg altså på å ta bilder av idrettsfolk og det var kanskje litt uvanlig på slutten av 1800 tallet. Men hun tok også portrettbilde av slike som Amalie Skram. Ingen tvil om at dette var en dyktig fotograf!
Så, da er det på tide å legge i mer ved i ovnen og så skal den niende nissen flytte inn på kalenderbrettet mitt. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar