11. desember 2023

 Vips så var helga over og mandagen dukka opp i en fei! En av fordelene med å komme i godt voksen alder er at når man jobber der jeg gjør har man noe som kalles seniordager. En slik dag har jeg i dag. Å kalle seg selv senior er egentlig litt rart men begrepet har vel blitt noe utvannet i forhold til ordets betydning. Dattera mi, som egentlig bare er en liten unge ennå(

er hun ikke) er for eksempel seniorrådgiver i jobben sin. Katten vår som var 14 år gikk på seniorfor. Så kanskje behøver jeg ikke å tenke meg selv veldig gammel selv om jeg altså har seniordager.

Og siden jeg nå har dattera i hodet snur jeg om bladet på kalender 1965 april måned. Dagens gode råd til husmoren er nemlig like aktuell til dagens husmødre, som ikke lenger er det, men heller dobbeltarbeidende småbarnsmødre. «våren er forkjølelsestid og det kan ofte være besværlig når barna må holde sengen i dagevis. Kjøp en stor ringpermer klistre inn på løse blader tegneserier, bilder, dukketøy o.l. Som klippes ut av aviser og blader. Her kan man fornye og ta ut etter som barna blir lei stoffet, og boken tas bare frem hver gang etat barna ligger til sengs. Heng en sykkelkurv på utsiden av sengen som oppsamlingssted for leker. Den kan lakkeres i en festlig farge. Fest er stort stykke plast gjerne med et morsomt dyremotiv på veggen bak barnesengen. Tapetet spares på den måten for stygge flekker». Puh! Jammen var det andre tider i 65! Og på den tiden holdt altså ungene senga når de var syke. De var fornøyd med bilder i en perm som underholdning! Ja de holdt faktisk sengen så lenge at de laget stygge flekker på veggene. Men en ting har ihvertfall ikke endret seg. Sjuke snørrete masete unger krever sitt av slitne foreldre.

Dagens kulturelle innslag er et dikt. Diktet er skrevet av Elling M. Solheim og det heter Kveld i tømmerkoia. Solheim var en dikter fra Ringeriket. Han ga ut sin første diktsamling i1925. Da arbeidet han som tømmerhogger. Han gikk inn i arbeiderbevegelsen i ung alder og var nok opptatt av tømmerhoggerens rettigheter og arbeidskar. Han utga 8 diktsamlinger og ble sett på som en skogens mann. Noen har sammenlignet han med Børli.

Og det var jammen litt av et liv de levde disse karene som bodde tett samme i glisne koier langt innpå skogen. De var der kanskje hele vinteren mens de hogg tømmer. Det var barske forhold og vilkår og lønn var deretter. Og det satt nok mang en engstelig mor eller ensom kone og venta på dem hjemme. Jeg fant diktet i Arbeidermagasinet nr. 2 1934 og jeg leste det flere ganger. Jeg syntes det sa så mye om både slitet og kampen for kåra. Og hvis det er noen som trenger litt godt lesestoff til jula anbefaler jeg å skaffe/låne boka Den stolte sliter. En av de bedre bøker jeg har lest.