Det beste ved å være sånn bitte litt pensjonist er kaffen etter frokosten. Altså, morgenkaffe på jobb med gode kollegaer er også gull,
men ingenting slår morgenkaffe i godstolen hjemme på en vanlig hverdag. Vi har venta på en viktig telefon og den kom midt i kaffen i dag. Her i huset er vi vel bitte litt over gjennomsnittet hundemennesker og gutta våre er nå gutta våre. Solan og Ludvig har egentlig feil navn hvis vi tenker på de to de har navn etter. Vår Solan er like redd og pysete og treg som Flåklypas Ludvig mens vår Ludvig er like kvikk og uredd som Flåklypas Solan. Komplisert men sånn er det nå. Uansett så har Solan slitt litt med helsa og i dag kom telefonen fra dyrlegen om at problemet var funnet og faktisk lar seg løse ganske enkelt. Hurra! Julegave til både to og firbeinte !
Årets engel ble forresten innkjøpt i dag. En veldig unødvendig men desto mer viktig tradisjon. Årets er et riktig sjarmtroll av en engel faktisk og hun kommer til å skli rett inn i flokken som snart skal ut av englekassa i boden og innta stua 
Da jeg flytta inn på gården her hadde jeg også hund og jeg skjønte raskt at Steinar ihvertfall var glad i dyr. Det var ikke få godbiter han putta i bikkja og hun måtte alltid være med når vi gikk inn på besøk. Og jeg ser det også i dagboknotatene. Han hadde navn på sauer og geiter. Og jeg tror dyra her fikk godt stell.
Det nærmer seg jul i 1958.
« Lørdag 20-12 skyet ophold til kveldingen
Var på kjøring hele dagen. Kjørte 2 vende fra Smylehaug
Søndag 21-12 skyet for det meste ophold - 2
Det var kommet lit sne inat så jeg brøyter og måkte i dag formiddag. Efterpå var jeg til Smylehaug efter tømmervending.
Mandag 22-12 skyet lit sneyr. Fint på kvelden
Var hjemme i dag og var nedover til V.H. På handel og så tok jeg det med ro. Reiste på kjøring i kveld klokka åtte. Da blev det måneskinn i hele nat. Kjørte to vender.»
Det var vel ikke helt vanlig å kjøre tømmer på fjellet på natta men , sikkert fint å utnytte måneskinnet. Jeg vet ikke om han drev alene sånn på natterstid men det kan virke slik. Kanskje hadde han tidsfrist han måtte holde.
Dagens foto er en dame med en særdeles spenstig blomsterhatt og et smil om munnen. Hun har en litt avslappet holdning og en litt avslappet kjole. Jeg inbilder meg at det egentlig er en fargerik kjole og ikke minst hatt. Tipper bildet er tatt en sommerdag. Fotografen er en kvinne. Hun heter Augusta Sand og er registrert som fotograf i Kristiania i 1898. Hun startet et firma som het Asond Sand sammen med en mannlig fotograf. Det var kanskje ikke så lett å starte opp for seg selv som kvinne på den tiden. Hun hadde ingen lang karriere i Kristiania og døde i Afrika i 1958.
Så, da var den 17 dagen i advent snart forbi. Det er tid for å plassere dagens nisse på brettet. Det begynner å bli trangt om plassen der nåOg nå nærmer det seg solsnu 
Og nå nærmer det seg solsnu 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar