24. Desember 2021

 Da var vi i mål! 

 i dag er det selveste julaften. 24. desember 2021. Året hvor julen på en måte ble rar for andre år på rad. Men julen kommer uansett den om det blir på en litt uvant måte. Ute er det ihvertfall hvitt og et nytt tynt melisdryss har lagt seg på toppen av den gamle natt . Om det ikke akkurat er skiføre og er det ihvertfall kaldt!
Adventskalenderen min er full, eller tom, alt etter som man ser det. 24 glass er ihvertfall erstattet med 24 smånisser . Bortsett fra en klunk i både krumkakerøra og smultringdeig har jeg klart å søle i meg en halv flaske konjakk på 24 dager. Vel, så har jeg da heller ikke vært hverken forkjøla eller koronasyk. Hm…. Kanskje den klunken før sengetid har vært bare sunt?  Uansett, nå er det slutt på både klunker og avislesing. Nå er det jul Men jammen har disse gamle avisene lært meg masse, både om egen bygd og om verden. Og husk at for å forstå dagen i dag er vi nødt til å kjenne fortiden. Så les historie og gamle aviser du finner på er loft! 
I dag avslutter jeg denne pressebriefen. Jeg har ikke funnet noen avis fra julaften så i dag tar jeg et tilbakeblikk på Aftenpostens landsutgave Ukens Nytt og det er nyttårsavisen av
lørdag 29 desember 1934.
Forsiden har godt nytt år i store fonter og rød trykk. Det lyser liksom mot leseren og er de eneste ordene med farge i hele avisen. Halve forsiden er en novelle som er skrevet for A-magasinets julenummer og forfatteren er Ingeborg Refling Hagen Dette er en julenovelle med ganske så nasjonalromantisk preg. Her er «eldgamle kjerringer etter vægen, og unge søte jenter som får akkurat han hun skal ha til slutt». Det er jul og snø og julekuler i toppen av grana. Forsiden har dermed en ganske så stor kontrast siden den andre halvdelen er et stykke om Russland i dag. Her beskrives et land hvor 3-4 millioner har dødd av sult. For lite mat. Mangel på poteter, brensel, klær og sko. Men nå opphever myndighetene brødrasjoneringen og tilgang på såkorn og brensel skal subsidieres . Artikkelen gjennomsyres av skepsis til om dette vil redde Russerne.
På side to kan jeg lese at det blir ingen fred i Øst og Mellom Europa før de reviderer fredstraktaten. Dette området var rimelig betent i hele mellomkrigstiden og det endte da heller ikke godt.  Verden var stor i 1934. Mye større enn i dag.
Halve side 2 er oversikt over radioprogrammer. Og sånn for moro skyld leser jeg programmet for nyttårsaften.
Kl. 22.15 starter nyttårsprogram . Et program på nesten to timer fylt med kultur, musikk og intervjuer. Altså ikke så ulikt slik det er i dag.
Kl. 24.00 ringer midnattsklokkenei vår frelsers kirkes tårn.
Og, kl. 00.05 starter program for nordmenn i utlandet.
På nest siste side står en liten notise som forteller at snøplog har vært tatt i bruke Stockholms gater i julen. Hvit jul i Sverige i 1934 altså.
Siste side har en Fagfortegnelse over Oslofirmaer. Eller på godt norsk, reklameannonser for ulike firmaer i Oslo. 
Vel, da er siste side lest og siste betraktning skrevet. I dag skal jeg på min årlige runde på kirkegårdene med lys og granbar. Alltid når jeg roter på med gamle ting tenker jeg mye bakover og på de som ikke er i tiden lenger. Ja det er lenge siden, men det har skjedd og tenk, de var der! 
Nå håper jeg alle , inkludert meg selv, får rolige dager. Håper alle holder seg friske og tar seg tid til å kose seg litt. Og husk at hva du nå enn finner på kan det hende noen ler litt av det om en hundre års tid
Uansett, hvis jeg hadde vært askepott i dag hadde nok mine tre ønsker vært , god helse, fred i verden og lavere strømpriser!
God jul alle sammen