18. Desember 2020

 Da var det jammen fredag den 18 desember. Noen sier at dette året har vært det laaaange koronaåret. Mens jeg synes året, månedene og ukene raser av sted i rakettfart akkurat som de pleier. Og nå er det jammen helg igjen.

Dagens hefte er Bondens jul fra 1964 og prisen var nå kr. 3,-
Forsiden er utrolig vakker og er laget av Magnus Hardeland. Han var både kunstner og forfatter. Forsiden er julete og veldig veldig koselig ! Flotte farger og av en eller annen grunn får jeg assosiasjoner til Hadeland. Men det står ikke noe sted hvor han har funnet inspirasjonen hen. Men det er nok forsiden som gjør bladet her . Innholdet i bladet er ganske tradisjonelt. Korte stykker , dikt og artikler. På aller første side inne i bladet er det et dikt av Arne Garborg. Og siden jeg er litt svak for den dikteren måtte jeg lese det både en og to ganger. Diktet heter «Måneskinnsmøyane». Diktet er om Veslemøy som i drømme ser møyene som danser i måneskinnet. Et vakkert dikt som har mang vers men jeg deler ett.
« Bygde er dei av lufti blaa;
Kjolar av Maaneflor hev dei paa,
sauma med stjerneglitter,
Løynande lett dei Barmar smaa.»
Det er slik ord blir til musikk. Og Garborg bør vi antakelig lese mer.
Det er litt rart men inniblandt stykkene dukker det opp helsides fotografier. Ganske så tilfeldig egentlig. Et landskap, en hest eller ei budeie som melker. Litt ute av sammenheng men vakre bilder. Jeg klarer bare ikke helt å få taket på hvorfor de dukker opp slik.
De siste sidene i bladet har konkurranser og aktiviteter for alle aldre. Intelligensprøver står det. Og spørsmålene er jammen vanskelig nok. Det er kryssord og sjakk. Og på siste side er det annonser. Annonser for bonden . Felleskjøpet og landbruksmaskiner. Men også en liten annonse som sier at Bondens Jul passer utmerket som en julehilsen til familie og venner i inn og utland.

17. Desember 2020

 Det er den 17 desember. Ute har det heldigvis ikke blitt det regnværet vi frykta og kanskje, bare kanskje slipper vi det regnværet helt. Akkurat nå er vinteren så vakker at det ville vært leit om det vakre ble regnet vekk.

Dagens blad er Alle kvinner. Året er 1966 og prisen er kr 1,75. Dette året har jeg blitt Flesberging. I mars dette året flyttet vi fra Fossan og far ble forpakter på Sønstegard i Flesberg. Barnehage var det ikke dengang så jeg tilbragte mye tid med mor og far mens storesøsken var på skolen. Men jeg tror det var på juletrefest i romjulen dette året at jeg møtte ei lyslugga tøff jente fra nabogården . Det hender jeg møter henne ennå og jeg liker henne like godt nå som da.
I 1966 har ukebladene blitt litt slik som vi kjenner dem i dag. Men det er ikke så mange fargebildene så det var antagelig dyrt å produsere blader i fullfarge. Bladet har fått et mer personlig preg med innsendte bilder av brudepar og fire generasjoner. Stas å se seg selv i bladet hvis man var heldig. Og her var det utdeling av ukens fødselsdagskake , ukens bukett , og ukens kosekurv. Det var tydelig at kontakten med leseren var blitt viktig . Det var mye reklame og på en av de første sidene er det en fargereklame for norsk edamer . Og det kan jeg faktisk huske at i jula måtte det alltid være edamer på bordet. Det hadde nok noe med den røde voksen og den runde osten. Det passet vel på julebordet. Men jeg hata den osten og syntes den smakte vondt.
Bladet har selvfølgelig roman og noveller og historier fra virkeligheten. Så er det tips til adventssysler og julegleder. Familiesamlinger og juleglede er det masse om. Moter og mat. Kjendiseri og hjemmehos reportasjer. En egen side om ny musikk og siden heter, «Vi prater om plater». Pop portrettet denne uken er Barbara Streisand som etter mine beregninger er 24 år i 1966. Pedagogisk riktige leker er blitt viktig og hele to sider er viet lærdommen rundt å kunne velge riktige leker . Og på to sider kan du lære å lage gammeldagse kremmerhus til juletreet.
Bladet reklamerer også med en ny spalte. Unge skuespillerinner og denne gang er det Wenche Medbø som er bladets omslagspike eller forsidepike. Bortsett fra skuespillerinnens røde skjerf er det ingenting på forsiden som sier noe om at det snart er jul.
Ellers er det Ikke så ulikt slik som ukeblader er i dag . Men, så var jo 1966 i går , ikke sant . Som en motvekt til julematen inne i bladet er sistesiden slik : TYKK, TYKK, TYKK, slank dem nu! K)ØP Bantanu, det ultimate slankemiddel . 6 ukers kur for 19,50. Hm... skrev man virkelig «nu» i 1966? 

16. Desember 2020

 Det er onsdag og midtuke og snart er det bare en uke igjen. Det har sluttet å snø og hvis vi alle holder pusten bare litt, ja da klarer vi kanskje å holde verden hvit og vakker helt frem til jul.

Dagens julehefte er Jul i bygda. Heftet kostet heler kr 3,50 . Året er 1964 og undertegnede er en søt , men ganske rund, liten 3 åring. Jeg kan ikke huske om jeg gledet meg til jul heller men jeg var garantert glad for julekakene.
Heftet er nå utgitt av Norges bondelag, Norges bondekvinnelag og Norges bygdeungdomslag ved A/S Bøndenes forlag. Redaktør er William Åsholt og tegninger og illustrasjoner er det Odd Fjordholm som står for. Han var illustratør og maler og så var han heraldiker. Og hva en heraldiker er visste ihvertfall ikke jeg . Men Google vet det meste. Og mens jeg nyter den 16tende førjulsknerten lærer jeg noe nytt i dag også. En heraldiker er en som kan det meste om våpenskjold. Ja, tenk det, heraldikk er faktisk et eget fagområde og ikke et lite et heller. Men mannen var også en flink maler og illustratør. Forsiden er bonderomantisk og veldig jul. Og så passer den veldig akkurat i dag siden gubben og jeg dro til Kongsberg i går på vårt årlige juletrekjøp. Ja vi vet vi har endel mål skog sjøl og vi vet at det da kanskje er litt merkelig å kjøpe juletre, men her er ikke spor av dårlig samvittighet over akkurat det. Vi er begge ganske petimeter når det gjelder julegrana . Skal treet inn i stua skal det være perfekt. Så etter en litt traumatisk juletrehogst for ca 20 år siden, som nesten gjorde oss skilt før vi ble gift, ja så inngikk vi en avtale om at juletre, det skal være kvalitet og det skal kjøpes. Vi produserer tømmer og juletreprodusentene i Jondalen produserer juletre, så enkelt er det . Men hva med sjarmen da? Ut i snødekt skog på jakt etter juleglede. Hm , jo da, men jeg klarer ikke finne sjarm i å vasse i knehøy snø og lete etter noe jeg ikke finner lenger jeg . Kanskje hvis jeg hadde vært en bitte liten nisse som han på forsiden her, at situasjonen hadde vært en annen . Men, han ser i grunnen litt småsur ut denne nissen på bildet også faktisk.
Innholdet i heftet er noveller og stykker. Kryssord, annonser og lærerike artikler slik som «333 regler for god tone». Dette er egentlig en artikkel om et hefte som kom ut i Bergen i 1899. Og jeg klarer ikke annet enn å ta med noen sitater her. Vi snakker dannelse her altså, hør bare.
«Hvordan enn dame skal sette seg ; Man lægger først og fremst Mærke til , at stolen staar i passende Afstand fra Ens person» og det er jo klart, man bør jo forsikre seg om at det er noe å sette seg på !
«Naar man sidder. Overkroppen skal , ligesom naar man gaar og staar, holdes oppreist.» Aha! Viktig info . Å ligge når man sitter er ikke pent eller dannet.
«Hvordan man rejser sig. Fødderne trækkes lidt tilbage og med en let bøjning rejser man sig fra sædet». Dette lar seg best gjøre hvis man ikke har utslitt menisk eller forkalkning i nesten 60 år gamle knær. Gjenta fra start.
Dette heftet har kjente forfattere som Arthur Omre , Sigrid Undset og Bjørn Rongen på lista. Midt i juleheftet dukker det opp et sommerdikt. Diktet er skrevet av Eirik Evju . Litt rart i et julehefte, men kanskje også helt riktig. For nå går det jo snart mot vår igjen. 

15. Desember 2020

 Tirsdag morgen den femtende desember. Nå har det snødd i noen dager og det er topp. Men, snøen er tung og ganske våt. Skogen ligger nesten langflat og har fått det! Men nå kommer snart kakelinna , sier Yr.

Dagens hefte er et Bondens jul fra 1952 til kr 2. Forsiden er så bonderomantisk som det bare går an. Og veldig norsk. Her er gard og grend og norske fjell. Juletre og julenek og selvfølgelig et par blonde barn. Det står ingen sted hvem som har tegnet forsiden men det står at tegnere i bladet er Jens R. Nilssen og Arne Wold. Så da er det nok en av de to. Begge er kjente illustratører. Jens R. Nilssen er mest kjent som karrikaturtegner så kanskje er forsiden laget av Arne Wold.
Innholdet i bladet er den vanlige blandingen av noveller og stykker , vers og et par salmer. Midt i bladet er det sånn helt ut av det blå to helsides bilder av statuer i Vigelandsparken. Det er også et helsides bilde av Kongeskipet Norge. Dette skipet var en gave til Kong Haakon fra det norske folk etter krigen. En gave han fikk i 1947.
Stykkene i bladet har titler som «Skogens sønn», «Høstnetter i den gamle røykstova» og «Jul i gamledager». Det eneste stykket jeg har lest er et stykke som heter «Littj`-Andreas» et stykke om en mann som lever på et aldershjem hele sitt liv. Han er en av dem som ikke er som alle andre. En bygdeoriginal. En tulling kanskje som de kalte det da . Men en som blir rekna med i bygdesamfunnet rett og slett fordi han også farga samfunnet i sine farger. Hans ekstreme særegenhet er at han elsker å marsjere og han elsker det militæret. Hver sommer er det øvelser på millitær-Moen rett ved hjemmet hans . Og da er han i sitt ess! Slik er livet hans og han har det godt med det . Så blir han gammel og sengeliggende og savnet i miljøet og til slutt dør han jo som vi alle skal. Og når kjerren med kista trilles til kirke stiller soldater i æresportal og han får sin ærefulle avslutning akkurat som han hadde ønsket. Et skikkelig stykke bondehistorie.
Og æres skal den som ære fortjener . 

14. Desember 2020

 Det er 14 desember og det er kun ti dager igjen til deadline jul! Det begynner å bli seint å sende pakker eller bestille julegaver. Julekortene bør vel også ha fått frimerke på nå.

Dagens blad er julenummer av 1955 ukebladet Alle kvinner. Pris kr 1,75
Nå er vi langt inn i 50 tallet og det bærer vel også ukebladene preg av. Nå er det skuespillerkjendiser som pryder forsiden og ikke flotte illustrasjoner av kunstnere. Denne forsiden viser julestemning hos Karin Holst Hansson og Knut M Hansson. Dette bladet er fullt av foto og fullt av jul! Her er mat og interiør . Moter og tips. Og nå har fargeskalaen føyd til en litt kvalm grønnfarge i tillegg til den orange og svarte. Men orange tulipaner til jul er ganske merkelig.
Her er tre sider om skuespillerbarn . Eller stjernebarn som de kalles her. Så kjendiser var i vinden på 50 tallet også. Et par sider kongelig stoff er det også. Og selvfølgelig er det kjærlighetsnoveller og krimføljetonger. Noe god gammeldags bondsk julestemning finnes ikke men julestemning nok likevel.
Men, midt i bladet er det en artikkel som jeg bare MÅ dele litt mer av. Og til dere som leser litt å tenker, herregud ! , ja så må dere huske at vi nå er i 1955.
Overskriften er ; «Mannen vi IKKE kan unnvære». Og undertittel er som følger :
« Vi kvinner er ikke avhengig av bare en mann. Dette til orientering for de menn som måtte tro at de er den eneste mannen i sin kvinnes liv. For alle kvinner vet jo at vi trenger åtte-ni menn. Minst. Hvem er så disse mennene som vi ikke kan tenke oss å leve uten?»
Jajamenn sann, det var ikke småtteri heller. Og så er det bilder av ti kjekke karer og lite tekst med hvilken viktig betydning de har i en kvinnes liv! Og her er det tannlege, trikkekonduktør,drosjesjåfør,postbud,kelner, bussjåfør, baker, pipefeier og vaktmester. Jeg er nå bare så lykkelig over å kunne si at joda, alle yrkene finnes også i 2020, og i alle yrkene er det nå vel omtrent like mange kvinner som menn. Gudskjelov! Og for egen del klarer jeg meg med en gubbe, ihvertfall i slengen.
Det er et stykke til i dette bladet jeg må nevne og det er det bladets egen blomsterspaltist som har skrevet . Hun het Pet Siewers Abel .Jeg tenker at dette nesten er som et litt skummelt fremtidsprofeti. Stykket heter «Alene på julekvelden , men ikke ensom». Damen forteller at hun endte med å måtte være helt alene på julaften . Hvorpå hun i utgangspunktet følte både tristhet og litt redsel for ensomheten. Men hun bestemte seg for at hun selv var godt nok selskap og ikke minst ga blomster og pynt og god mat henne det hun trengte for å finne juleglede og julefred , alene. Jeg håper de som får en alenejul i koronatiden klarer å finne noe av det samme.
Det er ingen tvil om at bladet her har noe for enhver smak. Det skulle ikke forundre meg om ikke mannen i huset også smugleste litt . Sånn etter middagen når mor tok oppvasken og far hadde inntatt sofaen med beina høyt. 

13. Desember 2020

 Det er 13 desember og Lucia-dagen . Den hellige Lucia var født på Sicilia og det finnes mange legender om henne. En av dem sier at hun brukte penger hun skulle hatt med seg inn i ekteskap på de fattige. Og så ble hun beordret drept. Men de måtte prøve mange ganger før de klarte ta livet av henne. Oi oi det er mye fælt i verdens legender. Uansett så er Lucia-dagen et slags lyspunkt i den mørkeste tiden av året. Alle skoleklasser og barnehager med respekt for seg sjøl har gått i tog og sunget om den svarte natten som senker seg . Da jeg var liten holdt man hardt på tradisjonen om at Lucia som skulle gå først i toget selvfølgelig hadde langt blondt hår. Noe jeg nå tenker må henspeile mer på engler og sånn enn en pike fra Sicilia. Der var nok håret ganske ravnsvart. Uansett, for undertegnede var sjansen til å få gå først i Luciatoget lik null. Svart i luggen og brune øyne spolerte sjansene mine før de engang kom. Jeg kan nesten ikke huske jeg syntes det var leit engang for det var jo bare slik det var. I dag er det gudskjelov annerledes. I dag kan alle gå først i Luciatoget. Om du er mørk eller gutt for den del, Lucia kan du være.

Dagens julehefte heter Samhold og er fra julen 1941. Prisen var kr 1. Dette er et julehefte. Utgitt av Drammen krets av Indremisjon. Jeg klarer ikke tyde signaturen men sjansen for at det er en loka illustratør er jo der. Heftet er tydeligvis laget på midler fra annonser. De to siste sidene er bare masse småannonser for alt fra herreklær til musikkinstrumenter . Alle annonser fra Drammensområdet. Innholdet i heftet er nok helt klart indremisjonsmat ja. Her er det ikke noe som ikke har et religiøst bakteppe. En side er imidlertid viet en julesalme som jeg faktisk alltid har likt godt men som kanskje ikke synges så ofte. Og det er « No koma Guds englar» 1941 var jo også et krigsår men det er ikke nevnt noe sted.
Dette heftet har vært en gave. Det er nok noen som har kommet hit til gards på romjulsbesøk og som har hatt dette med seg som en nyttårshilsen. På første side står det nemlig :» Til Ragnhild Landrud
Godt nyttår ønskes deg og Steinar fra alle på Solheim. Hilsen Kristi» 

12. Desember 2020

 Da er vi halvveis til jul. Ute er det masse snø men det ryktes om varmegrader mot jul. Vi får nå bare se.

Dagens juleblad er et nummer av Magasinet som nå heter bare magasinet. Dette er nr. 46 i året 1945 og prisen er 40 øre. Forsiden er nok ganske symbolsk. Krigen er over og lyset skinner igjen over land og folk. Forsiden er laget av Bjarne Reitan. Han var en norsk illustratør og tegneserietegner. Han var med fra starten av Arbeidermagasinet og her var han tilknyttet hele sin karriere og hele sitt liv. Han var kjent for å være litt satirisk og under krigen var han klart antinazistisk . Faktisk såpass at han ble arrestert fordi Quisling mislikte en litt for patriotisk forside i 1942.
Når jeg så dette bladet og tok det med i bunken med julebladet tenkte jeg at dette var nok et blad med masse glede og optimisme. Krigen var jo slutt! Men det rare er at bladet er fullt av krigshistorier og fortellinger relatert til krig. Det er som om det er langt fra ferdig . Første stykket i bladet heter «krigjul i fremmed land» stykket er skrevet av Eiliv Odde Hauge og han beskriver hvordan julene i krigsåra var for nordmenn i London. Han skriver også om noe ikke jeg visste og det var at hvert år som krigen sto på ble det sendt norskt juletre til Kong Haakon og Kronprins Olav i England. Det var en hemmelig ting som alle de norske i England visste og hvisket om Og treet ble smuglet ut av Norge . Jeg kjenner at jeg nesten blir stolt og og flott. Og tenk at en norsk tre skulle bety så mye. Det er juleglede det .
Det er flere stykker i dette bladet som handler om soldater. Det er mye krig ennå i dette bladet. Og det er vel egentlig bare tapere i krig.
Flere steder i bladet er det dikt som er skrevet av krigsfanger.
Bladet har også sin egen USA korrespondent som også har krigen og krigens følger som tema. På aller siste side i bladet er det en filmanmeldelse og ja, det er selvfølgelig en krigsfilm. Men det er også Jens von Bustenskiold her og det er en god historie som «Den store julegrisen»
Det er ingen juleannonser eller juleartikler. Ikke et ord om julemat eller gavetips.
Men, det var ihvertfall en jul i frihet.