13. desember 2025

 Da var selveste Lucia dagen her. Dagen for å tenne lys i kriker og kroker. Akkurat det er jeg nok ganske flink til. Noen, vi behøver ikke nevne navn, mener vi har et forbruk av batteridrevne lyskilder her i huset som mangler sidestykke i norgeshistorien. Noe jeg forøvrig mener er sterkt overdrevet.

Men jeg går med på at jeg kanskje støtter batteribransjen rimelig sterkt i desember. Men lys må vi ha i den mørkeste tida .

I går sendte jeg årets julekort. Og la det være helt klart, jeg elsker julekort jeg. Jeg synes det er så stas å få og jeg synes det er stas å sende. Men nå er det nok siste året. Makan til pris. Posten er så vidt jeg vet statseid, og staten jo det er oss. Og nå vil jeg , som en av medeierne i Posten, at ingen julekort skal koste mer enn max 10 kr å sende i hele desember . Kan det være så urimelig da ? Dagens priser er uhørt og i tillegg bruker de mye lenger tid på tjenesten. Tenk på alle de barna som da hadde brukt kvelden på å skrive julekort i stedet for å være på nett. Tenk på alle som hadde gått tur til postkassa hver dag . Helsegevinst så det rekker! Kunne vi klart å lage en folkebevegelse for julekortets fremme Puh.. uansett i går fikk jeg tre julekort og et av dem inneholdt en skikkelig skatt. En liten brun eske av papp med brev . Gamle amerikabrev har vi mye av her på gården men det ble veldig spesielt å plutselig ha i hendene brev til og fra egen slekt. De skal leses og tygges på en stund og kanskje dukker de opp her til neste år.

I kassa på stabburet hvor det var gamle bøker og brev fant jeg også bevis på at det har vært barn her på gården. Og barn skulle jo lære å lese. Dette er Barnets første bog. Utgiven efter offentlig foranstaltning i 1902. Og laget av Hedevige Rosing.

Med 58 billeder.

Jeg er litt usikker på metoden i å lære barn å lese i en bok full av løkkeskrift i skjønnskrift. Her er det kruseduller og hele og halve ord om hverandre. Men de som underviste visste nok hva de gjorde den gang også. Ifølge innhold er starten delt inn i to-lydsord og tre-lydsord. Så er det til slutt fire-lydsord før man går over på fortellinger. Mange fortellinger om dyr og barn. Og mange bibelske tekster. Illustrasjonene er fantastisk fine. Rene kunstverk. Bak i boken er det gotisk skrift. Og jeg tenker at en liten tass skulle jammen følge med for å klare å lese alt dette. Fremst i permen står det at denne boken tilhører Steinar Landrud og siden han var født i 1900 tipper jeg han brukte denne boken i 1908 eller der omkring.

Tar med et av de diktene man leste som liten skolegutt første tiår av 1900 tallet.

Fuglenes tak.

Se, som en rose sidder

I rognens høieste kvist

rødbrystet liden dompaphan

Ved siden af hunnen graa.

Hvor prægtig er dens vinge!

med den den flyver saa høit.

Den spiser sure rognebær

men takker dog Gud derfor.

Af mos og tørre kviste

sit rede bygger den tæt

den klikker der sin yngel ud

og synger til Gud sin tak

Den gir en dyktig lekse

til de uartige børn

som sove og som spise, men

dog takke ei Gud derfor

Den lille skolemester

i rognen har mig lært

at takke Gud derovenfor

for rede og mad og liv

Det var sannelig ikke småtteri!

Men nå får dagen starte og kanskje, bare kanskje får jeg vaska de vinduene jeg skrøt av i går.