4. desember 2025

 Så var det bare 20 dager igjen til jul. Her i huset er det ikke bakt ei kake ennå så nå får en vel snart få begynt. Smultringer bare MÅ jeg ha og mors fingerkjeks kommer jeg ikke utenom. Krumkaker hører også med. Men så var det tåa da.

I noen familier er det arvelige sykdommer eller uvaner eller fakter. I min familie knekker vi tær. Vi er en haug med jenter i min familie som har en tendens til å sparke borti harde ting som plutselig liksom er i veien. Så i går hadde jeg et lite sammenstøt med en kant på et skap og etter en del mindre fine ord, litt hopp og sprett og skrik er nå tåa rød/ hvit og stor. Ja og vond! Men ei vond tå skal ikke stoppe julebaksten, Neida!

I dag blir det ikke noe brev fra gamledager men jeg fant et tidsskrift på stabburet i sommer som jeg må skrive litt om. Dette er nr 1. 1915 NUMEDAL tidsskrift for folkeminne. Skriftstyraren er Tov Flatin. Tidsskriftet er utgitt av Numedal sogelag.

Skriftstyraren har en innledning og jeg siterer:

«Paa aarsmøte i Numedal sogelag i sumar vart det vedteki at lage skulde freiste med eit lite tidsskrift. Til byrja med skulde me gjeva utett prøvehefte til jol.

Fyrimaale med dette skriftet er fysst og fremst aa vekkje samhugen for dei dyre skattar folke eig i dei gamle gjæve kulturminni og faa dei til å vera med aa verna um og sanke og gløyme det me enno hev att av slike ting.»

Det står mye mer og det var store vyer for skriftet og vernearbeidet. Ellers har skriftet en artikkel om Updal gamle stavkyrkje.

Gamle bryllaupskikkar fra Nore. Lær kjenna dalen, son av dalen boren. Hermer etter Galn-Ullrek og mye mer. Skriftspråket er talespråket og tungt å lese men jeg kommer nok til å kose meg med noen av disse stykkene likevel. Jeg tror jeg må prøve å gjengi ei herme her.

«Èin gang han va i Sigdal treft`n presten. De va i hardaste onne detain, so folk træla de dei ørka i høying. Galn-Ullrek hadde tikje se ei gvil i vegkanten o so kjem presten gangane. Han stanser o ser paa Galn-Ullrek som ligg like rugg o so si`n: Det er fælt saa mange late folk Vorherre maa føde paa.

Aa ja, men so fø`n dei no deretter me veit e svara Galn-Ullrek.»

Bak på skriftet har noen skrevet navnene på tre som sikkert var gode venner og så har skriftstyraren skrevet en merknad som jeg finner det riktig å sitere.

«Daa eg hev havt svert liti tid denne gongi til aa sjaa paa korrekturen, bed eg lesarane aarsaka meg um dei finn ei og onnor prentevilla. TF

Jeg syntes skriftet var et artig funn og er glad folk her på gården har funnet det verdig å ta vare på . Akkurat etter fyrimaalet det