6. desember 2025

 Det er lørdag og i dag kommer jeg ikke utenom gårsdagens tv sending. Ja, nå vet jeg at tv har av og på knapp og tro meg, vi brukte den også men ikke før vi hadde fått med oss FIFA skandalen under det vi trodde skulle være en trekning av grupper i VM. Det er det kvalmeste og mest idiotiske jeg noen sinne har sett. Og jeg fatter ikke hvordan hele verden kan la en idrett bli så til de grader ødelagt av penger og makt. Jeg vet at det er stort at Norge har kvalifisert seg men helt ærlig , vi burde ikke dra. Dette har lite med idrett å gjøre.

Men det finnes heldigvis alltid en av knapp!

I dag skal jeg skrive litt om et brev som har en helt spesiell historie. Brevet er fra en dame som het Margit Bergseid og hun var niese av gamle Kristi som bodde her på gården. Margit dro tidlig til Amerika og hun var hjemme igjen på besøk flere ganger. Jeg har flere brev fra henne til moster Kristi. Dette brevet er skrevet 11 november 1918. Det var den dagen første verdenskrig ble erklært over og en våpenhvile ble underskrevet.

« Min kjære moster Kristi!

Jeg lovet deg brev naar krigen var slut. Paa denne vidunderlige dag nu da nyheter har kommet vi har fred og gud være lovet! Jeg blev saa glad jeg græd af glæde jeg ved nesten ikke hvor jeg gaar med god grund ogsaa 4 av mine gutter er i armeen. Våres eldste gut har veret ved fronten i Frankrige siden i vaar. I siste brev skrev han at han var saa vandt til kanontordenen at han gjorde intet vesen lenger av det. Han har været frisk hele tiden. Du kan tro det har været engstelige dager siden krigen begynte. Saa megen sorg som er over vaart folk. Guttene i krigen og saa fikk vi spanskesyken her. Mange unge er døde i vort nabolag. Vi havde den også men det var bare vår yngste gut vi har hjemme nu han er 19 og fikk den men det var ikke haardt. Saa blev vor Harry syg. Han er i hovedstaden Washington DC. Kirken har veret lukket i over 5 uger nesten over hele landet men nu begynner det at blive bedre våres skole skal aabnes mandag. Våres son Thomas reiste til Camp Custer Michigan 22 juli han har været frisk hele tiden men der har dødt en mengde i den camp. De var ferdige til go over til Frankrige men saa kom sygdommen. De har været i karantene men jeg havde brev lørdag og da troede han de skulde dra men usikkert om de naa maa gaa oversjøs naa . Dog er skrekken borte nu for disse fæle submariner. Vor eldste son siger bestemt han skulde kome hjem til jul. Det blir et aar den 17 siden han reiste. Tenk at jeg skulde oppleve freden. Om jeg faar oppleve den dag at guttene kommer hjem skal jeg ikke begjere mer i verden. Lovet og takket være Gud.»

Det var jammen tøffe tider i 1918 og med all uro vi har i verden i dag også ble dette brevet veldig sterkt og ganske nært.

Det er altfor mange ivår verden av i dag som heller ikke begjærer annet enn å få sine vel hjem igjen.

Spanskesyken var en voldsom influensalignende pandemi i perioden 1918 - 1920 som krevde mange millioner av liv! 15000 døde i Norge.

Margit hadde god grunn for mange bekymringer men den familien var nok av de heldige tross alt. Jeg har ikke klart å finne noe bilde av henne. Det kan nok hende det er her et sted for jeg har bilder som jeg ikke vet hvem personen er og de hadde ikke for vane å skrive bakpå. Så i dag bli det moster Kristi og brevet jeg viser frem.

5. desember 2025

 Helt siden svineinfluensaen sveipa over verden for ganske mange år siden nå, har jeg hver høst fått min dose influensavaksine. Og, bank i bordet, jeg har vel egentlig ikke hatt sånn skikkelig influensa etter det heller. Jeg synes vaksiner er en fin ting jeg og er sjeleglad for at vi ved slike kollektive motstandskamper nesten har utryddet sykdommer som har tatt mange liv. FHI sier at årets influensasesong er godt i gang og antagelig vil en stor del av Norges befolkning tilbringe jula under et varmt pledd mens det piper i bringe og snørra renner. I sommer fant jeg inni en gammel bibel en såkalt koppeattest fra 1818 og da ble jeg litt nysgjerrig på hvordan og hvorfor og hva slik innkopping egentlig var.

Kopper var en veldig farlig virus sykdom og det fantes flere varianter av skiten. Den aller første vaksinen ble utviklet så tidlig som i 1796 og regnes som den første av alle vaksiner. En revolusjonerende greie vet vi i ettertid. Men det var først i 1979 at kopper var utryddet i verden og i Norge ble den erklært utryddet først i 1980. Det var nemlig ikke enkelt å nå ut i alle hjørner av verden på den tiden. Han som utviklet vaksinen var en britisk lege som het Edward Jenner og den største oppdagelsen han fikk inspirasjon fra var at jenter som melket kuer fikk kukopper, som ikke er dødelig, og jentene viste seg deretter å være beskyttet mot vanlige kopper. Han brukte derfor smittestoffer fra dyr,(kua,)til å forebygge kopper på mennesker.

Hvorfor akkurat denne koppe attesten er her på gården lurer jeg litt på for jeg ser ikke helt koblinga. Men Kari Tolefs Datter Kiontvet som var født i Nore ble altså innpodet med koppevaksine i april 1818. Hun har så blitt kontrollert etter 7ende og 9 ende dag og først i november er attesten skrevet. Den er underskrevet av en Ole Pedersen Bøhler. Ikke akkurat et lokalt navn. Men han var nok en viktig mann. En slik attest ble nok sett på som et viktig papir for det er tatt godt vare på. Her finnes også en for Ingebret Ingebretsen Bakke som ble innpodet i 1838 , 2 år gammel.

Så takket være jenter som melker, kuer med kopper og en smart engelskmann kan vi slippe influensa i jula litt enkelt sagt da

I dag skal jeg hente nytt spisebord. Det er mye som er annerledes når man flytter fra et stort hus til et mye mindre hus. Bord blir for store og rom blir for små. Men nå blir begge deler akkurat passe til jul

4. desember 2025

 Så var det bare 20 dager igjen til jul. Her i huset er det ikke bakt ei kake ennå så nå får en vel snart få begynt. Smultringer bare MÅ jeg ha og mors fingerkjeks kommer jeg ikke utenom. Krumkaker hører også med. Men så var det tåa da.

I noen familier er det arvelige sykdommer eller uvaner eller fakter. I min familie knekker vi tær. Vi er en haug med jenter i min familie som har en tendens til å sparke borti harde ting som plutselig liksom er i veien. Så i går hadde jeg et lite sammenstøt med en kant på et skap og etter en del mindre fine ord, litt hopp og sprett og skrik er nå tåa rød/ hvit og stor. Ja og vond! Men ei vond tå skal ikke stoppe julebaksten, Neida!

I dag blir det ikke noe brev fra gamledager men jeg fant et tidsskrift på stabburet i sommer som jeg må skrive litt om. Dette er nr 1. 1915 NUMEDAL tidsskrift for folkeminne. Skriftstyraren er Tov Flatin. Tidsskriftet er utgitt av Numedal sogelag.

Skriftstyraren har en innledning og jeg siterer:

«Paa aarsmøte i Numedal sogelag i sumar vart det vedteki at lage skulde freiste med eit lite tidsskrift. Til byrja med skulde me gjeva utett prøvehefte til jol.

Fyrimaale med dette skriftet er fysst og fremst aa vekkje samhugen for dei dyre skattar folke eig i dei gamle gjæve kulturminni og faa dei til å vera med aa verna um og sanke og gløyme det me enno hev att av slike ting.»

Det står mye mer og det var store vyer for skriftet og vernearbeidet. Ellers har skriftet en artikkel om Updal gamle stavkyrkje.

Gamle bryllaupskikkar fra Nore. Lær kjenna dalen, son av dalen boren. Hermer etter Galn-Ullrek og mye mer. Skriftspråket er talespråket og tungt å lese men jeg kommer nok til å kose meg med noen av disse stykkene likevel. Jeg tror jeg må prøve å gjengi ei herme her.

«Èin gang han va i Sigdal treft`n presten. De va i hardaste onne detain, so folk træla de dei ørka i høying. Galn-Ullrek hadde tikje se ei gvil i vegkanten o so kjem presten gangane. Han stanser o ser paa Galn-Ullrek som ligg like rugg o so si`n: Det er fælt saa mange late folk Vorherre maa føde paa.

Aa ja, men so fø`n dei no deretter me veit e svara Galn-Ullrek.»

Bak på skriftet har noen skrevet navnene på tre som sikkert var gode venner og så har skriftstyraren skrevet en merknad som jeg finner det riktig å sitere.

«Daa eg hev havt svert liti tid denne gongi til aa sjaa paa korrekturen, bed eg lesarane aarsaka meg um dei finn ei og onnor prentevilla. TF

Jeg syntes skriftet var et artig funn og er glad folk her på gården har funnet det verdig å ta vare på . Akkurat etter fyrimaalet det

3. desember 2025

 Desemberdager går alltid veldig fort. Selv grå, våte og milde desemberdager går fort. Hm

er det bare meg eller har det blitt flere av de dagene? I dag har jeg ferie og ikke fri. Men vent, det er vel kanskje ikke så store forskjellen. Uansett så er det jo slik at selv om man er sånn deltidspensjonist så er man likevel i kategorien «de som har krav på seniluke» og så får en bare legge av seg den dårlige samvittigheten for å være borte fra jobb enda mer.

Men, i dag skal jeg prøve å leve opp til min mor. Og det har jeg etter hvert innsett kan være tøft. Det er desverre slik at vi ikke skjønner helt hva mødrene våre egentlig var i stand til når vi hadde dem her. Men så er det kanskje derfor vi savner dem ekstra mye når de er borte. Mor kom alltid til meg før jul og vasket kjøkkenskap og skuffer. Hun sa alltid at det var den verste jobben hun visst , hjemme hos seg selv. Men andres skuffer og skap var bare moro. Og nå skjønner jeg hva hun mente. Så i dag skal jeg vaske skap og skuffer hos min datter til jul.

Jeg har ikke så mange brev fra før 1900 men inne i en gammel bok på stabburet fant jeg i høst et bitte lite brev. Jeg har jo før skrevet om de to søstrene som dro herfra til Amerika. Men det var også en bror som dro fra Veggli. Han slo seg ned i Kristiania hvor han ble handelsdrivende. Mye tyder på at han kanskje arbeidet hos O Stærnes boghandel og manufakturforretning. Desverre ble han syk og døde allerede i 1903. Da var han bare en ung mann på 34 år. Han er gravlagt i Veggli. Hva slags kontakt han hadde med hun som skrev brevet vites ikke, men det jeg har funnet om henne viser at hun var født i Kristiansund og at hun dro til Amerika i 1885. Hun har slik en kan lese ut av brevet kommet hjem igjen i 1899. Det kan se ut som Steners søster Julia var en bekjent av henne og at hun på reisen hadde med seg en koffert som Steinar skulle ha. Her er brevet.

Storseth 12 juni 1899

Hr S Landrud

Gode ven!

Det blev dessverre saa at jeg forlot Kristiania uten at sige Dem farvel og sender jeg nu herved min tak for hyggeligt samvær under mint ophold der. Jeg forlot Kristiania første tirsdag efter jeg saa Dem og ventet altsaa til neste dampbaad fra England kom, men kofferten til Dem var dessverre ikke med. Alt hva jeg kan sige derom er at den kommer vel engang og dersom jeg faar høre fra Chicago skal jeg underrette Dem derom. Naar den da kommer vær saa snill at tage du det chart som bestaar af en trevinkel, en kroget stikke af samme slags træ og en rød bog tror jeg det skal være. Giv dette til gardist K Vaagbø Tordenskjoldsgade Nr 9. Han lovede mig at forvare det til han kom hjem i høst. Jeg havde lykken med mig i at have pent veir hele reisen men siden jeg kom hjem har her regnet iblandt hele tiden. Dersom det skulde hende at De kommer paa disse kanter i sommer da vær saa snill at besøge mig men lad mig da først vide derom saa jeg blir hjemme.

Har intet hørt fra Julia enda.

Med vennlig hilsen

Ærbødigst

Mali Storseth Thingvold

I hast!

Es. Kan ikke finde den adr som De gav mig og maa sende det til Stærnes forretning.

Steiner skal visst ha vært en kjekk kar og kanskje var han en pikenes Jens . Sammen med brevet fra Mali lå det også et julekort fra ei som het Emma. Det er egentlig et lite vakkert maleri, malt med oljemaling og det har en signatur, men den klarer jeg ikke å lese.

2 desember 2025

 Den andre dagen i desember kom med mildere vær. Og for dagene fremover er gradene bare røde. Sånn er desember.

I går dro jeg veldig tidlig på jobb. For 18 år på rad var jeg på jobb før halv sju for å lage en skikkelig koselig start på jula for elever og kollegaer. Heldigvis har jeg en likesinnet kollega som om mulig er enda mer julete enn meg og da går det som en lek. Hver dag når jeg kjører til jobb passerer jeg den største byggeplassen i kommunen vår nå. Stort bygg til masse penger skal etter planen bli vår trygge havn når vi trenger helsehjelp. Hva det egentlig blir til slutt får vi vel bare vente å se. Men jeg har en gammel avis som jeg har lyst til å vise frem i den anledning. Avisen er fra mai i 1958 og på forsiden av Kongsberg tidende denne dagen er det et stykke om bygdeheimen i Veggli som da var under bygging. Ikke store bygget etter dagens standard men ganske sikkert moderne og flott etter 1958 standard. Det hadde plass til 12 pleiepasienter og 13 friske gamle står det å lese. En leilighet til bestyrerinnen, tre rom til pleiersker og et legekontor med venteværelse. Prisen var den nette sum av 540 000 og da var det innberegnet en sprekk på 4000 over budsjett. De fikk kanskje mer for pengene den gang. Omregnet til dagens penger vil det vel tilsvare ca 9 millioner kroner.

I helgen hadde vi alle våre fire barnebarn under samme tak. Og ja, jeg innrømmer at det er stas å se at de har det fint sammen og i hvert fall to av dem har en veldig sterk kontakt. Slikt varmer et mormorfarmor hjerte. I bunken med amerikabrev finner jeg et brev til en fetter i Norge fra en fetter i Amerika. Det er ikke datert, men siden begge fetterne var født i starten av 1900 tallet tipper jeg ca 1910. Om de to fetterne noensinne så hverandre og virkelig fikk den kontakten foreldrene tydelig ønsket vites ikke. Men jeg synes brevet er så fint og her kommer det.

Kjære søskenbarn Steiner

Tak for dit brev og likeledes for kortet, det var morsomt at faa høre fra dig. Jeg skulde nok ligge at faa komme til Norge og faa se mine slektninger. Helst sig da for vi taler oftest om dig. Olga og jeg gjør alle slags spørsmål om Norge og vi kan nok tale nogen ord paa norsk men nogen samtale forstår vi ikke saa moder skal lære os at lese og tale norsk saa nagar jeg kommer og besøger dig skal vi nok tales ved paa norsk hvis ikke far du lære engelsk om det skulde gaa lettere for sig.

Moder stavet for mig i dag og saa skulde jeg selv skrive men det fik ikke godt. Moder siger det er uleselig saa nu skriver hun brevet for mig.

Nu faar du skrive igjen saa skal jeg forsøge at øve mig i at skrive norsk. Jeg synest det skulde være morsomt at komme paa sæteren med dig og saa faa se gjederne og saueran for det har jeg ikke set mange av her rundt.

Vi har vorvinterferie nu da vi som oftest har regn og storm denne aarstid. Om sommeren har vi bare tre uger ferie. Vi er alle friske og havner du og alle dine er det samme.

Min beste hilsning til dig ifra din ven og slæktning

Egbert Reit

Så er første boks i kalenderen vår åpnet og første knert drukket og en nisse har fått plass på brettet.

1 Desember 2025

 1. desember 2025

Så var vi jammen der igjen. Den første dagen i den siste måneden og nesten jul. Akkurat i dag kan en ikke klage på julestemninga i naturen for hvit, ren nysnø har dalt i et døgns tid. Verden er hvit og vakker.

Tradisjonen tro har denne helgen vært helgen hvor denne farmormormora samler barn og barnebarn til pepperkakebaking, grøtspising og julegrantenning. Et salig kaos med sovegjester i alle rom, unger som herjer og leker og masse masse kos. For hvert år som går blir takknemligheten over flokken større og større.

Men, når alle dro og orden var gjenopprettet ble muttern`s årlige drikkekalender satt opp og drikkemåneden er igangOg tradisjonen tro må det jo også skrives litt.

Vi har gått igjennom et litt spesielt år hvor det har vært mye rydding i gamle gjemmer. Mye spennende er funnet og lest og gransket. Jeg har fortsatt mange amerikabrev og kommer til å dele flere i år også. Og kanskje blir det litt annet sånn innimellom. Om det blir noen rød tråd i år , ja det får tiden vise. En ting er i hvert fall sikkert, bekymringen for de nærmeste var nok like stor i 1911 som i 2025. Og kanskje var følelsen av lettelse like stor når det kom brev fra gamlelandet som det er for denne farmormormora når det tikker inn melding om at alle er vel hjemme etter mange mil på norske vinterveier

Dagens brev er skrevet 13 august 1911 og Carrie som giftet seg med en som hadde mange høner skriver hjem til foreldre og søsken.

Kjiere foreldre og søskenet

Jeg har skrevet tre brev til dere og ikke fått noget svar. Et til far og et til Engebret og til Sigrid Haugerud. Jeg tenkte at dere kunde skrive da jeg sendte penge til frimerke. Jeg ved at de kom frem da Knudt skriver og takkede for kr 5.

jeg skal sende et julekort til Knudt før jul . Jeg liker meg på landet. Har 100 høner . Har solt eggs for 120 daler efter jul. Jeg hadde 100 kyllinger. Hadde en høne til at ligge på kalkun eggs . Hadde fem kalkununger fire er døde. Har en som lever. Jeg tenker han vil leve .

Jeg venter Julia herop jeg vet ikke om hun kommer i høst eller det ikke bliver før neste sommer. Hadde brev fra Margit Bergseid for en tid siden. Hun var dårlig hendes børn hadde været syke. Har hatt brev fra Christine Hovland hun siger at hendes bror Nils har fådt ei jente hit fra Norge. De er alle friske siger hun. Jeg har ikke hørt fra Knut Kjemhus etter jeg kom tilbake. Har hatt brev fra Torstein Kjemhus.

Far jeg synes at dere skulde skrevet saa jeg faa vite hvorledes dere lever. Har dere solgt tømmeret som du talte om . Jeg tror dere skulde gjøre et dokument der er best at selge Landrud da dere er for gamle til at drive nå. Dere må ha gode papirer på dette så det ikke blir krangel. Skriv saa jeg får høre. Julia venter paa brev fra deg hvis du ikke har skrevet.

Blakstad lever på samme sted som da jeg reiste tilbake . Om Peder Lofthus er på samme sted vet jeg ikke.

Jeg har ingenting mere denne gang neste gang skal dere faa vite hva vi far for grønnsaker vi dyrker. Plommer og vinranker vi har også dyrket .

Vær med dette dere alle hilser på Haugerud, Bergsgarden og dere i Landrud.

Fra Carrie .