Så står det bare et lite glass igjen på adventskalenderen min. Bare en liten nisse står utenfor fatet og venter på å få plass. Vegsjefen trekker et lettelsens sukk for at desemberdrikkinga er over og jeg skriver siste kapittel i årets julekalender. Juletreet er akkurat så fint som det skal være og i år henger det også 5 gamle julekuler på treet. Julekulene fant jeg i en liten eske på stabburet. De er veldig gamle det kan jeg se, men om de er så gamle at Guri og Kari har sett dem henge på et tre, ja det vet jeg ikke. Jeg tviler også på at det var tradisjon for juletre i Veggli på den tiden de dro her fra, men jeg liker tanken på det. Hele denne desember måneden har jeg hatt de to jentene med meg. Hver morgen når jeg står opp og går på badet, ser jeg ut vinduet og rett ned på stua hvor de levde som barn og unge. Stua hvor de tok farvel med mor og far før de dro ut i noe ukjent og spennende, men helt sikkert også utrygt og skummelt. Jeg har tenkt på at når de gikk til fjøset en kald desemberkveld, så de nordstjerna akkurat som jeg gjør når jeg går kveldens siste luftetur bak låven med gutta. De har sett sola farge Skagsåsen rød på en iskald desembermorgen når de småsprang over tunet på vei til utedoen. De har sett tåka ligge nedi dalen og de har venta på den dagen når sola er tilbake i tunet og de første solstrålene treffer småruta glas i gamle tømmervegger. Akkurat som jeg også gjør hvert år. Den gang disse jentene levde her var det tre små husmannsplasser rundt de tre gårdene som ligger tett på rad. Det vil jo si at det var ei hel lita grend her og at det også bodde flere folk her i Bakkegrenda. Husmannsplassen til gården her heter Gvasshaug og ligger rett opp for gården. Der bodde det også folk som dro til USA på 1880 tallet. Kanskje har Kari og Guri løpt på kjappe ungjentebein, på de samme stiene som jeg går på når jeg går tur opp til hustuftene på Gvasshaug. Kanskje satt de der på dørkloppen og planla eller drømte om det forjettede land hvor alt var stort og bedre. Kanskje snubla en av dem i samme steinen i stien som jeg stadig støter foten i. Og kanskje satt en av dem i blomsterenga på jordet og klødde på myggstikk på akkurat samme sted som jeg stadig går. Det er rart, men det er veldig fint. Vi har ikke strøm i gamlestua på tunet, men i hele desember har to batterilys og ei julestjerne med batteri lyst opp stuevinduet mot tunet. Jeg liker å tenke at de to jentene hadde satt pris på det. Den eneste jeg kjente av alle de som er nevnt i disse brevene er han som Julia kaller Stener. Da jeg ble kjent med han var han en gammel mann og het Steinar. Han var ingen enkel mann han heller og livet hadde kanskje ikke vært så veldig snilt med han. Men vi ble venner og jeg satte prist på han. Jeg skulle bare ønske jeg hadde spurt han mer. Jeg vet ikke om han ville fortalt noe likevel, men kanskje. I gamlestua står en flott gyngestol. Den fikk Steinar til dåpen fra sin onkel i Kristiania som han var oppkalt etter. Den ga han meg og det føltes som en stor ære.
Når du har gått akkurat så langt at du ikke orker å gå et skritt lenger, så har du gått akkurat halvveis av hva du klarer. (grønlandsk ordspråk)
onsdag 1. februar 2023
24. desember 2022
23. desember 2022
Lille julaften. Dagen før dagen. Jo da, de kom opp av kjellerboden alle eskene i år også. Og den ene engelen tar den andre nissen. Vips så er de piskadausen på plass slik de pleier alle sammen. Men for meg så er det egentlig det som er jul. At alt er som det alltid har vært. Å se på hver eneste nisse, huske når den kom i hus, kanskje sende en god varm tanke til den man fikk den av. Sette den på akkurat samme sted hvor den har stått tidligere juler. Og jeg vet med 100% sikkerhet at akkurat dette pyntegenet har jeg arvet fra min mor. Det gjør det egentlig helt ok.
22. desember 2022
Det er torsdag og den første dagen i min juleferie. I dag skal husmorgenet manes frem og innen kvelden skal vi ha både vaska gulvet og børi ved. Og klarer vi ikke å komme i julestemning så er det i hvert fall ikke værets skyld. Snøen ligger ennå i skogen og kuldegradene holder stand. Perfekt! De stuttbeinte gutta er ikke så veldig glad i husmorgener de , men rolige formiddager hvor vegsjefen og mutter`n bruker tid på å få kroppene i gang, ja det liker de godt. Solan Snusens eksepsjonelle snuta har for øvrig fanget opp at det er tiden for laupartisper nedi bygda og såre pip høres stadig fra han. Unge Ludvig er jo fremdeles bare sånn halvveis kar så han bryr seg lite om tispelukt som er langt vekk.
21. desember 2022
En har ikke før åpna øya på mandag og så vips så er det plutselig onsdag. Det er så en kan lure på om det er nissestreker med i bildet. Men nå er det ikke mange glassene igjen i kalenderen min i hvert fall. Og i dag kl. 22.28 snur sola. Hurra! Kakelinna merka vi ikke noe til hjemme men kjøreturen til Kongsberg i går kunne jeg godt unnvært. Når det er 2 kuldegrader og regne så bør en holde seg unna veien. Men vi kom oss ned, knokkelguruen min plaga meg skikkelig og så kom vi oss jammen hjem igjen også. Ifølge sjåføren min var nok skuldrene mine minst like høye som før kiropraktoren klarte å senke dem. Det er utrolig hvor god jeg er på bremsing når jeg ikke kjører selv.
20. desember 2022
Tirsdag og dagen før dagen før dagen før dagen. Det magiske 2 tallet står nå først i kalenderen. Det er en liten antydning til besøk av kakelinna men det ser ut som om vi slipper unna det verste. I går kveld dukka det første førjulsbesøket opp og første runde av julekakefat inntok salongbordet. At kakefat bæres tomme ut igjen er en hyllest til baker`n så tommel opp for det.
19. desember 2022
Det er mandag og starten på siste uke før jul. Verden er fortsatt full av minusgrader og snøen i skogen blåste ikke vekk allikevel. Yr har avlyst kakelinna og det skal falle et snødryss i løpet av uka. Ikke stort å klage på altså. Helga har vært benyttet til en del TV-titting og for de som ønsker et tips kan både Julestorm på Netflix og Gulltransporten på Viaplay anbefales. Ellers så er vi stadig så gode på fyring at gutta rømmer og mutter`n blir nesten sommerkledd for å holde ut. Godt vi har mye ved. Juleølet er testet og funnet godkjent og juletreet står nå i kjelleren til akklimatisering. Vi er i rute vi.
18. desember 2022
Det er 18. desember og det er søndag. I dag er det sikkert mange som kjenner på alt man skulle ha gjort før jul. Her i huset har vi et avslappa forhold til jul i år. Som alltid sier fruen i huset stadig at i år skal ikke all pynten frem og som hvert år nikker gubben og er enig mens han egentlig godt vet at når julaften er her så er alle fruens juleesker tomme og huset er julepynta fra innerst til ytterst. Sånn har det jo alltid vært. Et lite stykke ribbe ligger i nederste skuffen i fryseskapet og det er nok kaker i boksene til at vi skal kunne servere julekaffe med julestil. Jul blir det åkke som.
17. desember 2022
Lørdag morgen 17. desember og akkurat en uke igjen til alle glassene i adventskalenderen min skal være bytta ut med en brokete gjeng smånisser. Det er også bare fire dager igjen til solsnu. Nærmere bestemt onsdag 21. desember 2022, klokka 22:48, og da går vi ikke lenger mot vinter men mot vår! De fleste av oss liker nok uten tvil den solsnuen best. I dag skal det pusles litt med jule ting og tang. Gaver skal pakkes og kranser skal lages. Jeg er slik skrua sammen at når jeg handler i travle butikker før jul så synes jeg alltid så synd i slitne ekspeditører og derfor sier jeg alltid at neida, jeg kan pakke selv jeg, bare legg det i en pose tusen takk ! Å du som jeg angrer når jeg kommer hjem. Så derfor er det en jobb å gjøre. Men det er nå litt koselig og.
16. desember 2022
Så var det jammen fredag igjen. På ett eller annet merkelig vis er det akkurat som om den dagen kommer fortest av alle dagene i uken. Ikke at jeg har noe imot det men like fort som den kommer er den vekke igjen. Nå er det snart bare ei uke til jul. Her på gården har vi vært på den tradisjonelle juletre handelen fra Velterud gård i Jondalen. Prima vare! Han produserer juletre og vi for vår del prøver å produsere tømmer. En får støtte næringa der næringa er. Og det er mange år siden vi så noen sjarm i å vasse rundt i skogen og leite etter et brukbart tre. Fruen i huset var i tillegg på årets jula julehandel i går og kom pesende til gards utpå kveld med 14 bæreposer, lavt blodsukker og tom lommebok. Før i tida var det alltid salg på alle julevarer i romjula og januar. Nå var det 50% på alle julevarer i alle butikker ei uke før jul !!! Kanskje ikke så rart at julen må starte i butikkene i begynnelse av november da.
15. desember 2022
Det er torsdag og det er den 15de dagen i desember. Tendens til mildvær siden det er akkurat ti grader varmere i dag enn i går. Men likevel viser måleren minus 11. Brrr.. Jeg har feriedag i dag og skal til Kongsberg for å tømme lommeboka. Neida, jeg skal jo ikke det, men siste førjulshandelen pleier å ende med bitte litt mer enn en hadde tenkt. De sju slaga er heller ikke helt i boks, men i går laget jeg faktisk rosettbakkels og det var første gang. En litt trøblete start, men jammen ble de bra etter hvert. Og den er vel den peneste kaka og se på i hvert fall. En kan vel lure på hva en skal med alle disse kakene men, fuglene skal vel leve etter jul de og. Det verste med julebaksten i år er vel prisen. Strømprisen.
14. desember 2022
Det er onsdag 14 desember. 10 små og temmelig korte dager igjen til jul. Kuldegradene er stabile og litt lett nysnø topper julestemningen. Du verden så vakkert det er. Jeg er glad jeg har adventskalenderen min å sysselsette kveldene med for helt alvorlig talt, FOTBALL !!! Det er kanskje ikke så rart at NRK må trappe ned og si opp folk når det eneste som sendes i hele desember er fotball. Men når det er sagt så har vi jo fjernkontroll da. Ja her i huset har vi faktisk flere. Og det er ikke min fortjeneste. Jeg har litt sånn fjernkontrollfobi og liker mest tre knapper. AV/PÅ knappen, volum knappen og kanal opp og ned knappen. Mens min bedre halvdel eeeelsker fjernkontroller og jo flere knapper jo bedre. Nuvel, fotball kan slåes av og så får vi håpe programlista for alle tv-kanalene inneholder masse gode programmer til jul. Tante Pose hadde vært fint forresten.
13. desember 2022
Det er 13 desember. Luciadagen. Dagen da barn i hele Norge går med lys og synger sangen om Santa Lucia. Martyren Lucia som bad gud gjøre moren hennes frisk og som når det skjedd ga gaver til de fattige. For dette ble hun stemplet som heks og beordret brent. Det er nå litt usikkert om dette virkelig har skjedd, men likevel feires dagen i barnehager og skoler hvert år. Da jeg var liten skulle Lucia helst ha lyst langt hår. Også litt pussig siden Lucia nok uten tvil var køl mørk. Men i alle fall slapp jeg å gå fremst i Lucia toget. Men sangen er vakker og unger som synger er kjempekoselig så la oss fortsette med det.
12. desember 2022
Mandag morra blues! I 10 blå og et nydelig dryss med fersk kald kritthvit snø er det bare å brette opp ermene, spøtte i nevan og ta fatt på ei ny uke. Det er 12 desember og jeg er akkurat halvveis i kalenderen min. Utrolig nok dukka husmorgenet mitt opp i helga og to kakebokser har fått innhold. Jeg har også brygga øl, noe jeg ikke har gjort på veldig lenge. Jeg syntes liksom det blir så veldig mye øl av en sånn tomtebrygg flaske. Men så var det et klokt hode, i hvert fall klokere enn mitt, som foreslo en halv porsjon. Har du sett på makan, da blei det jo ikke så mye likevel da. He he
11. desember 2022
Så kom tredje søndag i advent. Tre lys å tenne i staken. Julestemningen holder stand ute med snø i skogen og nesten litt mer kuldegrader enn ønskelig. De første julesmåkakene er kommet i boks. Mors fingerkjeks med sitronkrem bare MÅ jeg ha. De er jul for meg. Smultringer skulle det også blitt denne helga, men skal det tydeligvis bli hos flere, for hyllene med Flott smult på butikken var helt tomme.
10. desember 2022
Da er det 10. desember. Denne dagen er menneskehetsrettighetsdagen. Dette er den dagen Alfred Nobel døde og dagen hvor Nobels fredspris deles ut. I heimen trenger vi gudskjelov ikke slike priser selv om jeg faktisk mener vegsjefen burde få en pris for tålmodighet. Ikke bare er han gift med undertegnede, men han har også tilbragt flere timer enn noen andre jeg kjenner på diverse ventesteder i det norske helsevesen. Applaus! De stuttbeinte er også gode på venting og da særlig når de vet at far skal komme hjem. Vinduskarmen her i huset er mer fylt av hund enn av blomster.
9. desember 2022
Det er fredag 9 desember. Snart helg, igjen, og tredje søndag i advent er rett rundt hjørnet. Vegsjefen fikk utvidet opphold i tigerstaden men på slike steder han vanker blir man som oftest kasta ut før helga så gutta ser han nok i kveld. Da er det snart slutt på å sitte i vinduskarmen og vente, og speide etter far. Kuldegradene holder stand og snøen ligger fortsatt i skogen. Vakkert er det. I adventskalenderen min er det nisse invasjon og 8 glass er nå byttet ut med 8 smånisser.
8. desember 2022
Da var det jammen meg torsdag igjen og det er den 8 desember. Her går det unna. Mens vegsjefen er på førjulssjekk i tigerstaden har de stuttbeinte hatt hjemmealenedager, mens mutter er på sitt annet hjem, nemlig jobben. I dag samles nok troppene i heimen igjen og nå MÅ jeg vel snart begynne på julebaksten! Hvordan skal dette gå!!