Det er 3. desember og det er lørdag. Lørdager i desember er aldri feil det. I dag har jeg tenkt at de berømte Midthun nissene skal få innta tunet sitt og starte årets nissefest. Jeg innrømmer gladelig at jeg nok aldri blir helt ferdig med å leke og julen er en perfekt leketid for slike som meg. Det er kanskje det rareste ved å begynne å bli skikkelig voksen. Nettopp tanken på at en egentlig er for gammal for ting en fremdeles liker veldig godt. Men, hvem bryr seg egentlig, jeg er jo gammel nok til å bestemme det helt selv.
Dagens brev er skrevet i 1904. Denne gangen er det Julia som skriver hjem til sin far. Hun har nå fått seg familie og er blitt mor til en liten gutt som jeg vet ble døpt Olaf. Julia giftet seg med en mann som het Carl Elias Reit. Han var også født i Norge, nærmere bestemt i Vaksvik som er ei lita bygd i Møre og Romsdal. . Et vakkert par var de og dagens bilde er av de to. Brevet viser at hun nok er den som har god kontakt med broren hjemme og hun støtter han også i det som nå har blitt litt konfliktfylt i gamlelandet. To generasjoner på samme gard har nok aldri vært enkelt og spørsmålet om når den eldre generasjon skal slippe den unge til har vel også vært vanskelig til alle tider. Det er i hvert fall prisverdig at ei datter og søster i USA står frem som en megler og prøver å argumentere ganske så fornuftig via brev. En kan vel bare tenke seg hvor mye hun tenker på dette. Kanskje har hun hatt våkenetter og kanskje river det i hjerterøttene for de der heime i gamlelandet. At hun i tillegg har hatt et sykt barn har nok ikke gjort det lett nei. Det må også har vært rart for de gamle foreldrene som engang ga sin datter navnet Guri når de nå får brev med «hilsner fra Eders datter Julia»
Cape Mindocino Light Station Jan.10de 1904
Godt nytaar
Kjære Forældre
Det er nu saa lenge siden du fader skrev til mig saa jeg skulde nok like om du vilde skrive engang imeldom for det er kjærere at faa nogle linier ifra dig og moder end det er at høre de lever ihjennom andres breve. Far jeg haaber at de er friske vi er nu friske og har det noksaa godt. Vor lillegut var syg en maanedes tid af at han brant sig men er nu bra igjen og er stor og flink til at tale. Fader jeg kommer nu igjen med mit du faar unskylde lad mig nu ikke trøtte dig med det. Jeg har nu ventet paa at høre at du skulde lade Ingebret bruge for dig men jeg haver intet hørt. Jeg tror ikke det var af vejen at gjøre et forsøg gjøre alvor af det og komme til forstaaelse saa de ved hvad betingelser de gjør til hverandre. Det maa vel kunde gaa an for et aar eller to ialfal. Jeg tror du fader er skyldig at hjelpe Ingebret til saa han kunde faa noget for sig selv ogsaa det har vært min tanke at det vilde blive bedre for dig og moder om de slap at arbejde saa haart. Det skal da vel ikke saa meget til for dere to nu. Jeg skrev til dig over et aar siden jeg vet ikke hvad du syntes om det da du ikke svarte men du vet at jeg talte paa det samme da jeg var hjemme . Jeg fik den tro da at du vilde la Ingebret bruge men sagen har vel stillet sig annerledes siden. Ja nu faar jeg slutte med en kjerlig hilsen til dere ifra mig og mand og lillegut.
Lev vel fra eder datter Julia Reit
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar