23. desember 2022

 Lille julaften. Dagen før dagen. Jo da, de kom opp av kjellerboden alle eskene i år også. Og den ene engelen tar den andre nissen. Vips så er de piskadausen på plass slik de pleier alle sammen. Men for meg så er det egentlig det som er jul. At alt er som det alltid har vært. Å se på hver eneste nisse, huske når den kom i hus, kanskje sende en god varm tanke til den man fikk den av. Sette den på akkurat samme sted hvor den har stått tidligere juler. Og jeg vet med 100% sikkerhet at akkurat dette pyntegenet har jeg arvet fra min mor. Det gjør det egentlig helt ok.

Dagens brev er fra 1947 og nå begynner Julia å bli gammel. Helsa skranter og hun synes det er vanskelig å skrive. Men hun gjør det likevel. Og i dette brevet drømmer hun seg tilbake til gården i Veggli. Hun minnes, og hun uttrykker hvor stor pris hun setter på barndomshjemmet og fødestedet sitt. En litt pussig ting er at hun stiler brevet til brorsønn Steinar og ikke Stener som hun konsekvent har brukt siden han kom til verden. Siden hun i brevet snakker så mye om setre og hjemsteder legger jeg i dag ved bilde av Skienholtet setra og av Steinar som pløyer i tunet i Landrud.

San Francisco mai 19de 1947

Kjær brorsøn Steinar

Naade og fred ifra Gud og Jesus Kristus. Tak for dit kjære brev. Ser at du følte bedre da. Bed Gud om at faa din helbred og kræfter igjen. Har du ingen hjelp inde i huset eller ude? Det er nok strævsomt da med Alt. Hvordan er det med tømmer priserne? Haaber at det vil hjelpe til at avbetale paa gjelden paa Landrud. Ja jeg elsker nok enda stedet især heimsæteren. Skulde likt at faa billede af begge sætrene. Jeg har billeder af flere af slæktend gaarder. Min far sendte mig dem nogle aar efter jeg var hjemme i 1901. Det er ofte minder kommer tilbage naar jeg ser paa hvor far og mor og besteforældre vokste op. Det er for mig en skat. Ja jeg hører af dem som har vært i Norge siste aar atforholdene blir bedre eftersom at alt gaar frem igjen. Havde til mine husgjester Pastor og Fru Halllesby. Dem skal til Norge neste maaned. Pastoren skal overta bibelskolen i Oslo. Flere af misionærene fra Norge har rejste ut herifra for Kina og Africa og Madagaskar saa jeg har hørt adskillig om forholdene ifra forskillige steder udover det hele Norge. Jeg holder paa at bli saa tret men det er vel naturens gang det saa jeg har intet at klage over . Har jeg smerter kan jeg bede Gud at lindre dem og give krefter til at bære det vi har. Jeg beder daglig for dig. Haaber at du har modtat Jesus Kristus. Jeg indlegger noen billeder saa du faar set slægtninger her i Amerika for dette faar være nok. Min hand skjælver og armen er tret. Skrivingen er blit vanskelig i det senere. Saa et lev vel og hjertelig hilsning ifra dine søskenbarn og tante Julia Reit.