Så var det mandag igjen. 5 desember og bare 19 dager igjen til jul. Ute er det minus 14 kalde grader og kong vinter har slått seg skikkelig til. Femte desember er forresten den nasjonale frivillighetsdagen og av alle dager, bra og mindre bra, ja så synes jeg at frivillighet og det arbeidet de gjør det fortjener sin egen dag det. Sjøl kan jeg ikke skryte på meg at jeg bidrar med noe som helst frivillig, men håpet er jo at et sted der i fremtiden skal jeg finne tid til det også.
Dagens brev er skrevet av Carrie i april 1908. Dette året drar hun på sitt første besøk hjemme i gamlelandet. Og det er tydelig av brevet at det er noe hun gleder seg veldig til. At reisa var lang og tok tid ble helt underordnet når gleden over å skulle se alle igjen er så stor. Carrie bodde i San Francisco i California men når hun skriver dette brevet er hun på besøk hos sin søster. Julia bodde også i California men hennes mann var fyrvokter på et sted langt nord i California som heter Cape Mendocino Light Station. Et vakkert men tydelig værhardt sted. Fyrtårnet ble bygget i 1886 etter en rekke forlis av store skuter når de rundet Blunt`s reef. Jeg har ikke forstått det slik at Julia og barnene bodde ute på selve fyrtårnet men det var arbeidsplassen til hennes mann. Hvorfor disse to søstrene havnet i California har jeg lurt litt på fordi det var ikke dit de fleste Numedølene kom når de utvandret. Men her er Carrie sitt brev og hennes ; nå kommer jeg hjem!
April 25 1908
Kjære foreldre og søskende
Kjære fader jeg fik dit brev i januar som jeg taker deg for . Jeg skrev til Engebret at jeg skulde skrive til deg men det har ikke gjort. Jeg ved at dere venter paa hilsen fra mig og venter at jeg skal kome hjem. Jeg rejser fra San Francisco i juni. Dere maa skrive med en gang dere faar brevet ellers faar jeg det ikke. Vis dere vil skrive ellers er det det same for jeg vil nu snart se og tale med meg. Jeg er nu hos min søster. Kom er det 21 . Vil være nogle dager saa går jeg tilbage til S.Fr . Min søster har to store børn et fint hjem men det er nu vel ensomt at være så langt fra bekjente men min søster er nu vant til det nu. Mit brev er kort men de faa se at jeg er ilive. Lev vel.
Carrie
Julia hilser dere alle hun vil snart skrive til dere. Dem er alle friske. Jeg tenker det vil være det siste brev jeg sender til jeg ser alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar