3. desember 2025

 Desemberdager går alltid veldig fort. Selv grå, våte og milde desemberdager går fort. Hm

er det bare meg eller har det blitt flere av de dagene? I dag har jeg ferie og ikke fri. Men vent, det er vel kanskje ikke så store forskjellen. Uansett så er det jo slik at selv om man er sånn deltidspensjonist så er man likevel i kategorien «de som har krav på seniluke» og så får en bare legge av seg den dårlige samvittigheten for å være borte fra jobb enda mer.

Men, i dag skal jeg prøve å leve opp til min mor. Og det har jeg etter hvert innsett kan være tøft. Det er desverre slik at vi ikke skjønner helt hva mødrene våre egentlig var i stand til når vi hadde dem her. Men så er det kanskje derfor vi savner dem ekstra mye når de er borte. Mor kom alltid til meg før jul og vasket kjøkkenskap og skuffer. Hun sa alltid at det var den verste jobben hun visst , hjemme hos seg selv. Men andres skuffer og skap var bare moro. Og nå skjønner jeg hva hun mente. Så i dag skal jeg vaske skap og skuffer hos min datter til jul.

Jeg har ikke så mange brev fra før 1900 men inne i en gammel bok på stabburet fant jeg i høst et bitte lite brev. Jeg har jo før skrevet om de to søstrene som dro herfra til Amerika. Men det var også en bror som dro fra Veggli. Han slo seg ned i Kristiania hvor han ble handelsdrivende. Mye tyder på at han kanskje arbeidet hos O Stærnes boghandel og manufakturforretning. Desverre ble han syk og døde allerede i 1903. Da var han bare en ung mann på 34 år. Han er gravlagt i Veggli. Hva slags kontakt han hadde med hun som skrev brevet vites ikke, men det jeg har funnet om henne viser at hun var født i Kristiansund og at hun dro til Amerika i 1885. Hun har slik en kan lese ut av brevet kommet hjem igjen i 1899. Det kan se ut som Steners søster Julia var en bekjent av henne og at hun på reisen hadde med seg en koffert som Steinar skulle ha. Her er brevet.

Storseth 12 juni 1899

Hr S Landrud

Gode ven!

Det blev dessverre saa at jeg forlot Kristiania uten at sige Dem farvel og sender jeg nu herved min tak for hyggeligt samvær under mint ophold der. Jeg forlot Kristiania første tirsdag efter jeg saa Dem og ventet altsaa til neste dampbaad fra England kom, men kofferten til Dem var dessverre ikke med. Alt hva jeg kan sige derom er at den kommer vel engang og dersom jeg faar høre fra Chicago skal jeg underrette Dem derom. Naar den da kommer vær saa snill at tage du det chart som bestaar af en trevinkel, en kroget stikke af samme slags træ og en rød bog tror jeg det skal være. Giv dette til gardist K Vaagbø Tordenskjoldsgade Nr 9. Han lovede mig at forvare det til han kom hjem i høst. Jeg havde lykken med mig i at have pent veir hele reisen men siden jeg kom hjem har her regnet iblandt hele tiden. Dersom det skulde hende at De kommer paa disse kanter i sommer da vær saa snill at besøge mig men lad mig da først vide derom saa jeg blir hjemme.

Har intet hørt fra Julia enda.

Med vennlig hilsen

Ærbødigst

Mali Storseth Thingvold

I hast!

Es. Kan ikke finde den adr som De gav mig og maa sende det til Stærnes forretning.

Steiner skal visst ha vært en kjekk kar og kanskje var han en pikenes Jens . Sammen med brevet fra Mali lå det også et julekort fra ei som het Emma. Det er egentlig et lite vakkert maleri, malt med oljemaling og det har en signatur, men den klarer jeg ikke å lese.

2 desember 2025

 Den andre dagen i desember kom med mildere vær. Og for dagene fremover er gradene bare røde. Sånn er desember.

I går dro jeg veldig tidlig på jobb. For 18 år på rad var jeg på jobb før halv sju for å lage en skikkelig koselig start på jula for elever og kollegaer. Heldigvis har jeg en likesinnet kollega som om mulig er enda mer julete enn meg og da går det som en lek. Hver dag når jeg kjører til jobb passerer jeg den største byggeplassen i kommunen vår nå. Stort bygg til masse penger skal etter planen bli vår trygge havn når vi trenger helsehjelp. Hva det egentlig blir til slutt får vi vel bare vente å se. Men jeg har en gammel avis som jeg har lyst til å vise frem i den anledning. Avisen er fra mai i 1958 og på forsiden av Kongsberg tidende denne dagen er det et stykke om bygdeheimen i Veggli som da var under bygging. Ikke store bygget etter dagens standard men ganske sikkert moderne og flott etter 1958 standard. Det hadde plass til 12 pleiepasienter og 13 friske gamle står det å lese. En leilighet til bestyrerinnen, tre rom til pleiersker og et legekontor med venteværelse. Prisen var den nette sum av 540 000 og da var det innberegnet en sprekk på 4000 over budsjett. De fikk kanskje mer for pengene den gang. Omregnet til dagens penger vil det vel tilsvare ca 9 millioner kroner.

I helgen hadde vi alle våre fire barnebarn under samme tak. Og ja, jeg innrømmer at det er stas å se at de har det fint sammen og i hvert fall to av dem har en veldig sterk kontakt. Slikt varmer et mormorfarmor hjerte. I bunken med amerikabrev finner jeg et brev til en fetter i Norge fra en fetter i Amerika. Det er ikke datert, men siden begge fetterne var født i starten av 1900 tallet tipper jeg ca 1910. Om de to fetterne noensinne så hverandre og virkelig fikk den kontakten foreldrene tydelig ønsket vites ikke. Men jeg synes brevet er så fint og her kommer det.

Kjære søskenbarn Steiner

Tak for dit brev og likeledes for kortet, det var morsomt at faa høre fra dig. Jeg skulde nok ligge at faa komme til Norge og faa se mine slektninger. Helst sig da for vi taler oftest om dig. Olga og jeg gjør alle slags spørsmål om Norge og vi kan nok tale nogen ord paa norsk men nogen samtale forstår vi ikke saa moder skal lære os at lese og tale norsk saa nagar jeg kommer og besøger dig skal vi nok tales ved paa norsk hvis ikke far du lære engelsk om det skulde gaa lettere for sig.

Moder stavet for mig i dag og saa skulde jeg selv skrive men det fik ikke godt. Moder siger det er uleselig saa nu skriver hun brevet for mig.

Nu faar du skrive igjen saa skal jeg forsøge at øve mig i at skrive norsk. Jeg synest det skulde være morsomt at komme paa sæteren med dig og saa faa se gjederne og saueran for det har jeg ikke set mange av her rundt.

Vi har vorvinterferie nu da vi som oftest har regn og storm denne aarstid. Om sommeren har vi bare tre uger ferie. Vi er alle friske og havner du og alle dine er det samme.

Min beste hilsning til dig ifra din ven og slæktning

Egbert Reit

Så er første boks i kalenderen vår åpnet og første knert drukket og en nisse har fått plass på brettet.

1 Desember 2025

 1. desember 2025

Så var vi jammen der igjen. Den første dagen i den siste måneden og nesten jul. Akkurat i dag kan en ikke klage på julestemninga i naturen for hvit, ren nysnø har dalt i et døgns tid. Verden er hvit og vakker.

Tradisjonen tro har denne helgen vært helgen hvor denne farmormormora samler barn og barnebarn til pepperkakebaking, grøtspising og julegrantenning. Et salig kaos med sovegjester i alle rom, unger som herjer og leker og masse masse kos. For hvert år som går blir takknemligheten over flokken større og større.

Men, når alle dro og orden var gjenopprettet ble muttern`s årlige drikkekalender satt opp og drikkemåneden er igangOg tradisjonen tro må det jo også skrives litt.

Vi har gått igjennom et litt spesielt år hvor det har vært mye rydding i gamle gjemmer. Mye spennende er funnet og lest og gransket. Jeg har fortsatt mange amerikabrev og kommer til å dele flere i år også. Og kanskje blir det litt annet sånn innimellom. Om det blir noen rød tråd i år , ja det får tiden vise. En ting er i hvert fall sikkert, bekymringen for de nærmeste var nok like stor i 1911 som i 2025. Og kanskje var følelsen av lettelse like stor når det kom brev fra gamlelandet som det er for denne farmormormora når det tikker inn melding om at alle er vel hjemme etter mange mil på norske vinterveier

Dagens brev er skrevet 13 august 1911 og Carrie som giftet seg med en som hadde mange høner skriver hjem til foreldre og søsken.

Kjiere foreldre og søskenet

Jeg har skrevet tre brev til dere og ikke fått noget svar. Et til far og et til Engebret og til Sigrid Haugerud. Jeg tenkte at dere kunde skrive da jeg sendte penge til frimerke. Jeg ved at de kom frem da Knudt skriver og takkede for kr 5.

jeg skal sende et julekort til Knudt før jul . Jeg liker meg på landet. Har 100 høner . Har solt eggs for 120 daler efter jul. Jeg hadde 100 kyllinger. Hadde en høne til at ligge på kalkun eggs . Hadde fem kalkununger fire er døde. Har en som lever. Jeg tenker han vil leve .

Jeg venter Julia herop jeg vet ikke om hun kommer i høst eller det ikke bliver før neste sommer. Hadde brev fra Margit Bergseid for en tid siden. Hun var dårlig hendes børn hadde været syke. Har hatt brev fra Christine Hovland hun siger at hendes bror Nils har fådt ei jente hit fra Norge. De er alle friske siger hun. Jeg har ikke hørt fra Knut Kjemhus etter jeg kom tilbake. Har hatt brev fra Torstein Kjemhus.

Far jeg synes at dere skulde skrevet saa jeg faa vite hvorledes dere lever. Har dere solgt tømmeret som du talte om . Jeg tror dere skulde gjøre et dokument der er best at selge Landrud da dere er for gamle til at drive nå. Dere må ha gode papirer på dette så det ikke blir krangel. Skriv saa jeg får høre. Julia venter paa brev fra deg hvis du ikke har skrevet.

Blakstad lever på samme sted som da jeg reiste tilbake . Om Peder Lofthus er på samme sted vet jeg ikke.

Jeg har ingenting mere denne gang neste gang skal dere faa vite hva vi far for grønnsaker vi dyrker. Plommer og vinranker vi har også dyrket .

Vær med dette dere alle hilser på Haugerud, Bergsgarden og dere i Landrud.

Fra Carrie .

24. desember 2022

Så står det bare et lite glass igjen på adventskalenderen min. Bare en liten nisse står utenfor fatet og venter på å få plass. Vegsjefen trekker et lettelsens sukk for at desemberdrikkinga er over og jeg skriver siste kapittel i årets julekalender. Juletreet er akkurat så fint som det skal være og i år henger det også 5 gamle julekuler på treet. Julekulene fant jeg i en liten eske på stabburet. De er veldig gamle det kan jeg se, men om de er så gamle at Guri og Kari har sett dem henge på et tre, ja det vet jeg ikke. Jeg tviler også på at det var tradisjon for juletre i Veggli på den tiden de dro her fra, men jeg liker tanken på det. Hele denne desember måneden har jeg hatt de to jentene med meg. Hver morgen når jeg står opp og går på badet, ser jeg ut vinduet og rett ned på stua hvor de levde som barn og unge. Stua hvor de tok farvel med mor og far før de dro ut i noe ukjent og spennende, men helt sikkert også utrygt og skummelt. Jeg har tenkt på at når de gikk til fjøset en kald desemberkveld, så de nordstjerna akkurat som jeg gjør når jeg går kveldens siste luftetur bak låven med gutta. De har sett sola farge Skagsåsen rød på en iskald desembermorgen når de småsprang over tunet på vei til utedoen. De har sett tåka ligge nedi dalen og de har venta på den dagen når sola er tilbake i tunet og de første solstrålene treffer småruta glas i gamle tømmervegger. Akkurat som jeg også gjør hvert år. Den gang disse jentene levde her var det tre små husmannsplasser rundt de tre gårdene som ligger tett på rad. Det vil jo si at det var ei hel lita grend her og at det også bodde flere folk her i Bakkegrenda. Husmannsplassen til gården her heter Gvasshaug og ligger rett opp for gården. Der bodde det også folk som dro til USA på 1880 tallet. Kanskje har Kari og Guri løpt på kjappe ungjentebein, på de samme stiene som jeg går på når jeg går tur opp til hustuftene på Gvasshaug. Kanskje satt de der på dørkloppen og planla eller drømte om det forjettede land hvor alt var stort og bedre. Kanskje snubla en av dem i samme steinen i stien som jeg stadig støter foten i. Og kanskje satt en av dem i blomsterenga på jordet og klødde på myggstikk på akkurat samme sted som jeg stadig går. Det er rart, men det er veldig fint. Vi har ikke strøm i gamlestua på tunet, men i hele desember har to batterilys og ei julestjerne med batteri lyst opp stuevinduet mot tunet. Jeg liker å tenke at de to jentene hadde satt pris på det. Den eneste jeg kjente av alle de som er nevnt i disse brevene er han som Julia kaller Stener. Da jeg ble kjent med han var han en gammel mann og het Steinar. Han var ingen enkel mann han heller og livet hadde kanskje ikke vært så veldig snilt med han. Men vi ble venner og jeg satte prist på han. Jeg skulle bare ønske jeg hadde spurt han mer. Jeg vet ikke om han ville fortalt noe likevel, men kanskje. I gamlestua står en flott gyngestol. Den fikk Steinar til dåpen fra sin onkel i Kristiania som han var oppkalt etter. Den ga han meg og det føltes som en stor ære.

Dagens brev er fra 1950 og dette er det siste brevet jeg finner fra Julia. Dette året dør Carrie. Hun og mannen dør med kort tids mellomrom. De giftet seg i godt voksen alder og fikk ingen barn. Carrie var 86 år da hun døde. Hun og søsteren hadde god kontakt hele livet. 1950 er Julia 83 år og dette brevet er det siste brevet jeg har fra henne. Den vakre håndskriften hennes bærer tydelig preg av at nå er det vanskelig for henne å skrive. Men norsken hennes er fortsatt god, Julia levde i mange år til. Først i 1962 dør hun i en alder av 95 ar. Jeg vet at den ene datteren hennes en gang besøkte gården her sammen med ett av sine barn. Om det var noen kontakt etter det vet jeg ikke. Men Steinar fikk et julekort i 1982 som han ba meg om å oversette for han. Det var fra en tremenning i USA som også hadde besøkt Norge på sommeren 1982 og han het Clinton Kemhus. Nå er min fortelling om søstrene over. Bunken med Amerikabrev inneholder kanskje flere andre historier, men det må jeg kose meg med en annen gang. Steinar ble sistemann fra den lille familien på gården. Hans tante Anne er det mange etterkommere etter i bygda fremdeles. Etter Steinar ble det ingen. Bildet i dag er av han og Clinton og det er tatt utenfor gamlestua hvor han bodde til 1983. Jeg har prøvd å følge rekken av etterkommerne til Julia, men selv om hun fikk tre barn var det ikke mange etterkommere. Den siste jeg fant er et tippoldebarn med det flotte navnet Atom Wilson. Jeg håper han vet hvilken sterk kvinne han stammer fra. Her er det siste brevet fra tante Julia.

San Francisco 28 juni 1950

Guds fred til deg Steinar min brorsøn.

Tak for brev af den 13de motog det igaar. Du spørger om Kari og mand havde felles eje. Ja hvad dem havde i StHelena. Der penge i Norge havde han ingen rett til de var hendes. Han havde to brorsønner men dem har ikke kommet her. I retten var dem ikke tilstede. Hospital, Dr og hvilehjem tog de penge dem havde en tolv tusind dolar. Enda er meget ubetalt til doktorene og begravelsene. Min datter har ret til at sælge det hjem dem havde i byen men det tar tid forend at hun kan lovlig sælge det. Vi haaber bare at det vil række saa at alt blir betalt. Testamentet var slig at om der er noget igjen arver hun det. Det Kari havde i penge i Norge fik jeg hende overtalt saa det til din far blir din del. Anne og jeg hver trediedel, Saa nu er det vel klart. Jeg gjør ingen fordring Anne eller hendes to børn faar min del. Det er nesten umuligt for mig at skrive saa jeg faar sige lev vel og søg Gud medens han findes. Vær hilset da ifra mine og mig din tante Julia.

23. desember 2022

 Lille julaften. Dagen før dagen. Jo da, de kom opp av kjellerboden alle eskene i år også. Og den ene engelen tar den andre nissen. Vips så er de piskadausen på plass slik de pleier alle sammen. Men for meg så er det egentlig det som er jul. At alt er som det alltid har vært. Å se på hver eneste nisse, huske når den kom i hus, kanskje sende en god varm tanke til den man fikk den av. Sette den på akkurat samme sted hvor den har stått tidligere juler. Og jeg vet med 100% sikkerhet at akkurat dette pyntegenet har jeg arvet fra min mor. Det gjør det egentlig helt ok.

Dagens brev er fra 1947 og nå begynner Julia å bli gammel. Helsa skranter og hun synes det er vanskelig å skrive. Men hun gjør det likevel. Og i dette brevet drømmer hun seg tilbake til gården i Veggli. Hun minnes, og hun uttrykker hvor stor pris hun setter på barndomshjemmet og fødestedet sitt. En litt pussig ting er at hun stiler brevet til brorsønn Steinar og ikke Stener som hun konsekvent har brukt siden han kom til verden. Siden hun i brevet snakker så mye om setre og hjemsteder legger jeg i dag ved bilde av Skienholtet setra og av Steinar som pløyer i tunet i Landrud.

San Francisco mai 19de 1947

Kjær brorsøn Steinar

Naade og fred ifra Gud og Jesus Kristus. Tak for dit kjære brev. Ser at du følte bedre da. Bed Gud om at faa din helbred og kræfter igjen. Har du ingen hjelp inde i huset eller ude? Det er nok strævsomt da med Alt. Hvordan er det med tømmer priserne? Haaber at det vil hjelpe til at avbetale paa gjelden paa Landrud. Ja jeg elsker nok enda stedet især heimsæteren. Skulde likt at faa billede af begge sætrene. Jeg har billeder af flere af slæktend gaarder. Min far sendte mig dem nogle aar efter jeg var hjemme i 1901. Det er ofte minder kommer tilbage naar jeg ser paa hvor far og mor og besteforældre vokste op. Det er for mig en skat. Ja jeg hører af dem som har vært i Norge siste aar atforholdene blir bedre eftersom at alt gaar frem igjen. Havde til mine husgjester Pastor og Fru Halllesby. Dem skal til Norge neste maaned. Pastoren skal overta bibelskolen i Oslo. Flere af misionærene fra Norge har rejste ut herifra for Kina og Africa og Madagaskar saa jeg har hørt adskillig om forholdene ifra forskillige steder udover det hele Norge. Jeg holder paa at bli saa tret men det er vel naturens gang det saa jeg har intet at klage over . Har jeg smerter kan jeg bede Gud at lindre dem og give krefter til at bære det vi har. Jeg beder daglig for dig. Haaber at du har modtat Jesus Kristus. Jeg indlegger noen billeder saa du faar set slægtninger her i Amerika for dette faar være nok. Min hand skjælver og armen er tret. Skrivingen er blit vanskelig i det senere. Saa et lev vel og hjertelig hilsning ifra dine søskenbarn og tante Julia Reit.

22. desember 2022

 Det er torsdag og den første dagen i min juleferie. I dag skal husmorgenet manes frem og innen kvelden skal vi ha både vaska gulvet og børi ved. Og klarer vi ikke å komme i julestemning så er det i hvert fall ikke værets skyld. Snøen ligger ennå i skogen og kuldegradene holder stand. Perfekt! De stuttbeinte gutta er ikke så veldig glad i husmorgener de , men rolige formiddager hvor vegsjefen og mutter`n bruker tid på å få kroppene i gang, ja det liker de godt. Solan Snusens eksepsjonelle snuta har for øvrig fanget opp at det er tiden for laupartisper nedi bygda og såre pip høres stadig fra han. Unge Ludvig er jo fremdeles bare sånn halvveis kar så han bryr seg lite om tispelukt som er langt vekk.

Dagens brev er egentlig et julekortbrev. Året er 1946 og krigen er over. Jeg finner lite brev i fra krigsårene og det har sikkert flere årsaker. Brevene ble sensurert under krigen og det kan ha vært en av årsakene til at de ikke sendte så mange. Det kan også være at de i den tiden ikke ble tatt vare på. I USA har Julia blitt enke da hennes mann Carl døde i 1943. Jeg er ganske sikker på at hun sendte brev hjem om dette. Julia har nå blitt 79 år og hun sliter med å skrive. Brevet er stilet til Svigerinnen Ragnhild og brorsøn Stener,men jeg vet jo at Ragnhild døde i 1946 og dette vet tydeligvis ikke Julia da hun skrev brevet. Jeg har ikke dato som Ragnhild gikk bort med det er stor sannsynlighet for at Steinar fikk dette brevet etter han har mistet sin mor.

Kjære Svigerinde Ragnhild og brorsøn Stener

Jeg maa hilse dere begge med en glædelig jul og et godt nytaar i 47. Jeg skrev og svarte paa dit brev og sendte dere nogle saker haaber de modtog det. Jeg ber til Gud for dere begge. Maa spørge deg Stener hvad som du lider af. Er det noget som du med tiden kan overkomme? Ja der er saa megen sygdom alle steds. Ragnhild hvordan har du det? Er du i bedring? Og er du i dit hjem igjen? Jeg har i flere maaneder tapt baade krefter og lyst til arbejde men naar man er i det aatiende aar kryper aldersommen ind. Jeg har intet at klage over. Gud har rikelig velsignet mig, Bare jeg kunde ha vert til velsignelse ifra barndom til min alderdom, men jeg priser min Gud for de mange anledninger der han har kommet paa min veg. Dere hilses med den 23 Davids Salme. Saa ønsker jeg dere en glad og velsignet Jul og et velsignet 47 aar. Maa saa dere begge bli friske og da er alt godt. Vær da hilset ifra mine og mig. Saa et lev da vel i Gud. Julia Reit.

21. desember 2022

 En har ikke før åpna øya på mandag og så vips så er det plutselig onsdag. Det er så en kan lure på om det er nissestreker med i bildet. Men nå er det ikke mange glassene igjen i kalenderen min i hvert fall. Og i dag kl. 22.28 snur sola. Hurra! Kakelinna merka vi ikke noe til hjemme men kjøreturen til Kongsberg i går kunne jeg godt unnvært. Når det er 2 kuldegrader og regne så bør en holde seg unna veien. Men vi kom oss ned, knokkelguruen min plaga meg skikkelig og så kom vi oss jammen hjem igjen også. Ifølge sjåføren min var nok skuldrene mine minst like høye som før kiropraktoren klarte å senke dem. Det er utrolig hvor god jeg er på bremsing når jeg ikke kjører selv.

Dagens brev er fra 1938. Nå bor det 3 personer i Landrud igjen. Ei jente fra nabolaget har flytta inn og det er nok fordi helsa til Ragnhild begynner å skrante. De trenger hjelp med dyr og husstell. Hun som flytta inn skulle bli værende i over 40 år og hun ble nok noe mer enn en som bare var ansatt i huset. I hvertfall for Steinar. I USA begynner også årene å merkes. Julia er nå 71 år. Jeg er så imponert over hvor godt hun holder på norsken. Hun var god til å skrive. Hadde en pen håndskrift og godt språk. Det pussige er at når hun skriver til sin svigerinne er det ingen bibelvers og Julia ser ut til å ha lagt vekk det religiøse. I dette brevet skriver hun også om minnemarkering over dronning Maud. Selv om de ikke bodde i Norge var de norske kongelige også deres kongelig. Dagens bilde er av Julia og hennes barnebarn Marianne.

San Francisco Desember 4de 1938

Kjære svigerinde Ragnhild

Har nu netop eller rettere to dage siden skrevet søster Anne. Saa nu faar jeg seat faa isammensat nogle linnier til dig ogsaa som en jule og nytaars hilsen. Jeg har dere alle i mine tanker men naar man holder paa at blive gammel blir det mindre med skrivning. Det blir bare en og anden gang nu pen og blæk kommer frem. Vi har i flere maaner haft nok af svag helse. Jeg havde en tid noksaa ubehagelighet i min venstre hand og saa udpaa sommeren fik jeg en slem gikt i den højre fod og leg ifra hofte ned men saa gik alt over og føler mig bra frisk. Saa fik min mand en slem hvad skal jeg kalde det, det var saa mange ting som manglet ham høj blodgang hjertefejl og lammelse i den ene siden. Han var paa hospitalet en tid han har nu ikke vært frisk paa flere aar. Somme dage kan han være bedre men saa har han sine dage som er verre. Vore børn er bra med helsen. Olga er mindre syterk men arbejder hver dag paa en afdeling i kontor paa et af San Francisco morgenaviser og hun har god løn. Jeg indlæger et fotografi af Claras lille pige og mig. Det blev tat i sommer . Mariane blir et aar gammel den 22 de desember. Søn og hustru har vært i en by som heter Chico nu i to maaneder. Haaber dem kan slaa sig ned der og faa sig et hjem der og komme bort ifra denne rejse rundt ifra stat til stat. I gaar efter midag havde vi sørge gudstjeneste for dronning Maud. Det var den Norske konsuls begjær og det var imponerende. Konsuler som representerte flere lande og byens høje embetsmænd. Jeg ser af Annes breve at du har det noksaa vanskelig at komme rundt paa grund af svulmet legger og føtter. Saa mange lider af dette. Haaber dog at du er i bedring. Saa vær da du og Stener hilset ifra os alle. Saa til slut lnsker jeg dere en glædelig jul og et godt nytår. Julia