Så var det mandag. I den sistearbeidsuken før jul for veldig mange. Noen ganger har det sine fordeler å jobbe i skole.
og siden vi har noen avtaler på Kongsberg i morgen og skoleavslutningen er på fredag har jeg byttet dager . Men det er helt greit. Jeg vet godt hvordan det er å jobbe i butikk før jul og bøyer meg i støvet for alle de som gjør den jobben. Og i tillegg skal de aller helst ha et smil om munnen. For det forventer kundene . Særlig i ei stressa førjulstid. På tirsdag skal vi juletrehandle hos Velterud. Årets juletre skal kjøpes! Jeg leste forresten at man skal ha et plastre i 20 år før man kan si at det årlige klimaavtrykket er det samme som å kjøpe et levende tre. Hm.. hvis det ga noen mening
Uansett blir det nok en stund til vi går for plast men den tid kommer nok kanskje. Det som blir mest spennende i år er om Mysil vil tenke; Jippi! Klatrestativ! Eller om vi klarer å markere at treet er forbudt område for han. Vi får vente og se. Treet vårt skal uansett ikke inn før lille julaften for der er vi strenge. 
Dagens brev er fra Margit Bergseid og denne gangen skriver hun til sitt søskenbarn Ingebret. Han har tydeligvis sendt henne noe etter hennes far. Kanskje er det noe i fra et bo. Brevet er ikke datert men vi befinner oss i første tiår på 1900 tallet .
« kjære søskendebarn Engebret og familie
Vil nu med det samme jeg skriver til din mor faa frembere min hjerteligste takfor alt dit bryderi du havde at faa sent med Sven Stenerson disse papirer. Du kan tro jeg var glad. Det kom saa uventet. Jeg har strevet og løst noget men jeg forstaar nu ikke alt. Tenk det var skrevet mens far var 17 og 18 aar. Det er meget interessant, jeg skrev til Ole Glaim, han kan løse den gamle norske skrift. Sven sa det var trange tider i Norge. Vi har daarlige tider her ogsaa , men du ved her bedre om landets midler. Paa farmen er der ingen liden mangel men det er nok ikke saa godt i de store byer naar det blir arbeidsløshed. Sven og familien skal vist rente hus i Pelican Rapids i vinter. Skal hilse fra Torsten bror. Guttene var ind til ham i gaar. De hjelper med forskjelligt. Torsten er det mest sorgfrie mennesket her. Han har rimelig af alt gode naboer. De kommer paa besøk hele nabolaget et par gange i aaret.
Jeg skulde have sent godtgjørelse for dit bryderi , hvis jeg lever saa kan jeg vel enda komme det ihu. Saa faar jeg ønske eder alle en glædelig jul og et godt og velsignet nyt aar.
Fra søskenbarn
Margit Bergseid
Hawley Minnesota
Tenk at den mest sorgfrie mannen var fra Veggli og het Torsten Kjemhus.
Det ble en sorgfri avslutning på gårsdagen for oss som like håndballl også. Fy fader for en spennende kamp og for en seier! Hurra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar