10. desember 2025

 Oi oi oi nå er det bare 14 dager igjen

Er vel på tide å se på førjulslista nå. Det er gaver som skal kjøpes og pakker som skal sendes. Jeg gir heller ikke slipp på julekorttradisjonen sjøl om posten gjør sitt beste for å frata selv ihuga julefolk motivasjonen til slikt. Det går jo nesten ei halv årslønn bare man nærmer seg et frimerke i disse tider. Og likevel bruker brev og pakker minst dobbel så lang tid som før. Rart det der.

Noe annet som er rart er det årlige nye norske ordet som skal innlemmes i fremtidens ordbok. Rundt 10 desember hvert år kårer Språkrådet årets nye ord. Og hvert år blir jeg like overrasket over ord jeg aldri har hørt eller overhodet ikke forstår. Men gudskjelov stiller Språkrådet med utdypende forklaring. Årets ord 2025 er tekoligark. Ordet oligark kjenner vi jo og det beskriver søkkrike folk med mye makt, gjerne politisk. Men en tekoligark er en som eier teknologiselskaper med nesten total kontroll over den digitale teknologien som gir dem stor innflytelse i hele verden. Språkrådet håper at årets ord kan løfte debatten om digital selvråderett i Norge. Jeg for min del lurer på om vi faktisk trenger et eget ord for dette.

Noen som i hvert fall hadde ord i sin makt er de gamle norsk forfattere. Jeg har et spesielt julehefte som dukket opp i ei kistenunder sommerens ryddesjau. Det er forfatterforeningens julehefte av 1947. På forsiden er det et utrolig vakkert fuglebilde, akvarell, signert Chr. Skredsvig. Og innholdet har forfattere som Gunvor Hofmo, Falkberget, Evensmo, og til og med Alf Prøysen . Tekstene fra den tiden bærer mye preg av at verden akkurat har lagt en krig bak seg. Døden har en sentral rolle i mange dikt og tekster. Det er mye alvor liksom. Men bakerst i heftet er det noe litt morsomt. Her har redaktøren utfordret mange kjente forfattere. De skulle lage en såkalt Akrostikon. Det betyr at de første bokstavene i diktet, lest ovenfra og ned skal danne ordet JULEHELG. Jeg tar med et eksempel av selveste Haldis Morenn Vesaas:

J o kårkall står dagstødt i veaskjold-kråa

U trøytellig høg han. Det går nok litt smått

L el gjer han like for maten og skråa

E nn kjenn på den osen får kjøkenet! Uhm, godt!

H øyr spurven i vedkosten. Sjå gut, det skumrar!

E r meiningslaust og, som èin dag ruslar fort!

L aet mitt veks, lel. Det skal nok bli stort!

G amlingen tenkjer på helga, og humrar.

Så får dagens bilder blir fra dette juleheftet som jeg nok skal kose meg med å lese mer fra.

I dag skal denne husmora ha fri og det spørs om det ikke skal komme krumkaker i kakeboksen i dag .

En annen førjulstradisjon som det settes stor pris på her i huset nå er håndball vm.

Nå strammer det seg til. Men jeg tror vi vinner